Dette var hovedbudskapet på miniseminaret om klima og miljø i utbyggingsprosjekter på Klosterøya 17.10, der over 40 prosjekt- og byggeledere på tvers av kommuner, fylke og stat var samlet til erfaringsutveksling.
– Vi må være edruelige på areal, vi er ferdig bygd, innledet Hanna Fossen Thaugland, assisterende direktør i miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Internasjonale forpliktelse
– Rammene rundt all planlegging når det gjelder klima og miljø er internasjonale forpliktelser og store nasjonale mål, sa Fossen Thaugland.
– Innen 2030 skal vi ha fulgt opp FNs naturavtale om å verne 30 prosent av all natur på land, verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver, og restaurere 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt.
Uværet «Amy» og klimaendringer
Med uværet «Amy» friskt i minne viste hun til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
– Vi skal håndtere ekstremvær fremover, noe de nasjonale forventningene også viser til gjennom regelverk, sa hun.
Å bygge robusthet for klimaendringer handler også om å få til grønnere byer.
– I stortingsmeldingen for Norges nye handlingsplan for natur (Meld. St. 35 (2023–2024) vises det til byvekstavtalene som en godt etablert samarbeidsform for å få til dette, legger Fossen Thaugland til.
Byvekstavtale for grønnere byer
Det er kjent at byområdet Grenland anmoder staten om å initiere forhandlinger om byvekstavtale så snart proposisjonen for Bypakke Grenland fase 2 er vedtatt i Stortinget.
De rundt 40 som deltok på miniseminaret om klima og miljøhensyn i utbyggingsprosjekter ble også presentert bypakkeprosjekter som bygges nå, og som planlegges, hvor nasjonale føringer blir ivaretatt.
Skien kommune bygger klimavennlig
Klima- og miljørådgiver Jonas Haugen fortalte om modellen UFF (Unngå, Flytt, Forbedre) som rammeverk for prioritering av tiltak. Til nå har klimaarbeidet dreid seg mest om å forbedre tiltakene våre, men framtidens klimaarbeid vil handle mer om hva vi skal unngå å gjøre for å nå klimamålene.
– Arbeidet med å fornye Kongens gate, over og under bakken, har et kontraktskrav om kun bruk av utslippsfrie maskiner, sa Jonas Haugen, klima- og miljørådgiver i Skien kommune.
– Det er Statsforvalteren som stiller krav om separering av vann- og avløpssystemet. Samtidig skal overflaten oppgraderes med gatevarme i fortauene, bytrær, vegetasjon, sykkelstativer og benker, bedre tilrettelegging for sykling og de som tar bussen, sa Marie Ekelund, bypakkekoordinator i Skien kommune.
Norsk naturstein i gatene
– Vi bruker norsk stein, hvor 30 prosent er gjenbruk av stein. Den er 2,5 ganger dyrere enn kinesisk stein. Utregning av klimagasseffekt viser imidlertid at norsk naturstein gir 87,5 prosent lavere CO2-utslipp sammenlignet med kinesisk stein, sier Eklund.
Bypakkeprosjektene i Skien sentrum skal dessuten prioritere trær i alle gater, samt regnbed for god overvannshåndtering.
Krav til arealregnskap
Høsten 2026 skal prosjekt Raschebakken/ Skippergata i Porsgrunn bygges.
– Dette innebærer blant annet å redusere utslipp gjennom hele prosjektet, for eksempel ved å velge slitesterke materialer med lave klimagassutslipp. Det betyr å vurdere materialenes totale livssyklus – fra utslipp knyttet til produksjon og transport til etablering og kvalitet, sa Lisbeth Lehn Fosse, prosjektleder ved Seksjon vegutbygging i Telemark fylkeskommune.
– Målet er ikke bare å minimere miljøpåvirkningen, men også å redusere fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader.
Betydningen av trær i by
– Trær håndterer store mengder vann, og er vår grønne beredskap i byene, fortalte Hanne Johnsrud, seniorrådgiver i Asplan Viak i Oslo, landskapsarkitekt, samfunnsviter og nylig sertifisert arborist.
Bytrærne i Oslo fanger opp mer enn en milliard liter per år i trekronene.
– For å sikre trær i reguleringsfasen må trærne med fra oppstartsmøte, og forankres gjennom hele prosjektet. Treet utvokste røtter og krone må tenkes på i planleggingen, vi må ha plass til trærne, sa hun.
Hanne Johnsrud fortalte om den urbane skogen. Et nettverk som inkluderer grupper av trær og individuelle trær, som for eksempel gravlunder, parker, bakgårdstrær, villahager og gatetrær. Alle har stor betydning for biologisk mangfold.
3-30-300 huskeregelen
Hun mener vi bør ha som retningslinje 3-30-300 huskeregelen – som har blitt adoptert av EU og og en rekke byer:
Det skal være utsikt til minst tre trær fra alle hjem. 30 prosent trekronedekning i hvert nabolag og 300 meter til nærmeste park eller grøntområde.
Trær og helse
– Trærnes bladverk avgir vanndamp, som kjøles ned byområder med mange harde flater. Det er avgjørende når sommeren er i varmeste laget, som vi blant annet opplevde i sommeren 2025.
– Nærhet og synlighet av grønt er viktig for mental helse og velvære, og vi vet at trær er med på å senke folks blodtrykk og bidrar til å øke konsentrasjonen. Sammen med de øvrige økosystemtjenestene som de leverer, gjør dette at trærne både er vakre og viktige for byen, sa hun.
Størst utslipp fra vegtrafikken i Oslo
Gisle Haakonsen, fagsjef i byrådsavdelingen Oslo orienterte om klimamålene til Oslo.
– Oslopakke 3 er vår bypakke. Den skal bidra til finansiering av infrastruktur, drift av kollektivtrafikk og til reduserte klimagassutslipp. Vegtrafikken den største utslippskilden med 42 prosent.
– Oslo har et mål om at klimagassutslippene i 2030 skal være redusert med 95 prosent sammenlignet med 2009, sa Haakonsen.
Stor befolkningsvekst og nullvekst i personbiltrafikken
Selv med stor befolkningsvekst er det oppnådd nullvekst i personbiltrafikken i Oslo-området. Klimagassutslippene fra veitrafikken fortsetter å gå ned. Det viser årsrapporten for 2024 fra Oslopakke 3- og byvekstsamarbeidet.
Se alle presentasjonene her:
2025-10-17-Gisle-Haakonsen-Oslo-kommune.pdf
Lis Lehn Fosse nye klima- og miljøkrav minisem 25
Miljøseminar Hanna Fossen Taugland