Spørsmål og svar

Bystrategi Grenland er et regionalt samarbeid om areal, transport og klima mellom kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan og Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Bystrategisamarbeidet startet opp i 2008.

Partene samarbeider blant annet om gjennomføring av Bypakke Grenland, oppfølging av belønningsavtalen med staten, felles kunnskapsgrunnlag, ny regional plan for arealbruk og mobilitet i Grenland, innspill til Nasjonal transportplan og statsbudsjett og arbeid med å få til en langsiktig byvekstavtale for Grenland.

Alle partene er representert i administrativ og politisk koordineringsgruppe som møtes jevnlig. Disse gruppene har en koordinerende funksjon/rolle i samarbeidet. Vedtak fattes i kommunestyrer/bystyrer, fylkestinget og Stortinget.

I 2024 vedtok kommunene og fylkeskommunen en oppdatert felles strategi for areal og transport: «Bystrategi Grenland 2024-2035»

De tre hovedmålene til Bystrategi Grenland-samarbeidet samsvarer med målene for Bypakke Grenland:

• Grenland skal være et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode transportløsninger.
• I Grenland skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet).
• Regionen skal være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft.

Se takstene her.

Den viktigste endringen i fase 2 av Bypakke Grenland er at elbiler nå må betale bompenger. I tillegg er takstene justert sammenlignet med nivået ved oppstart av fase 1 i 2016.

Kjøretøy i takstgruppe 1 med elektronisk brikke og gyldig avtale får 20 prosent rabatt.

Elbiler betaler 70 prosent av takstene i takstgruppe 1 (lette kjøretøy), og får i tillegg 20 prosent brikkerabatt.

Takster, rabatter og fritak følger til enhver tid statlige retningslinjer.

Endringen med betaling for elbiler bidrar til å finansiere tiltakene i fase 2, og er også et virkemiddel for å dempe veksten i biltrafikken og nå nullvekstmålet.

Elbiler er en viktig del av det grønne skiftet, men de tar fortsatt plass på veiene og bidrar også til kø, dekkslitasje og svevestøv. Derfor er det nødvendig at også elbiler omfattes når fase 2 nå starter opp.

I tillegg er bompenger et virkemiddel for å finansiere tiltakene i bypakka og samtidig påvirke trafikken i tråd med målene om mer effektiv areal- og transportutvikling. For å nå disse målene må ordningen omfatte en bred del av trafikken.

Dette er også i tråd med statlige føringer, der det legges til grunn at nullutslippskjøretøy etter hvert skal bidra i bompengefinansieringen, samtidig som de fortsatt kan ha lavere takster enn andre kjøretøy.

Nullvekstmålet definert i Nasjonal transportplan er: «Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange».

Nullvekstmålet betyr at persontransporten med bil i byområder ikke skal øke, selv om befolkningen vokser. Når flere mennesker skal reise, skal veksten i persontransporten derfor tas med kollektivtransport, sykling og gange – ikke med flere bilturer.

Målet er viktig fordi det bidrar til å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy i byområdene. Samtidig legger det til rette for bedre folkehelse, mer attraktive byer og et transportsystem som fungerer bedre for både innbyggere og næringsliv. Det gir også bedre fremkommelighet for dem som må bruke bil, som næringstransport, og en mer effektiv utnyttelse av veinettet.

Arealplanlegging er avgjørende for at flere i Grenland skal kunne erstatte bilen med en bussreise, sykkel eller å gå.  Bypakke Grenland sine prosjekter og holdningsskapende arbeid er sammen med regionale og kommunale arealplaner viktige verktøy for å nå nullvekstmålet.

Nullvekstmålet er også et statlig premiss for dagens belønningsavtale og en fremtidig byvekstavtale. For Grenland betyr det at arbeidet med Bypakke Grenland og andre transporttiltak skal bidra til at flere kan gå, sykle eller reise kollektivt i hverdagen.

En belønningsavtale er en avtale mellom staten og et byområde der staten gir økonomisk støtte til tiltak som gjør det enklere å gå, sykle og reise kollektivt. Målet er å bidra til mer miljøvennlig transport og bedre bymiljø.

For Grenland betyr belønningsavtalen at byområdet får statlige midler til tiltak som styrker kollektivtransporten, gang- og sykkelveier og andre tiltak som kan redusere biltrafikken. I 2026 er tilskuddet på 100 mill. kr. Fra ordningen med belønningsmidler startet opp i 2008 har Grenland mottatt nærmere 1 milliard i statlig tilskudd gjennom ordningen. Nullvekstmålet er et statlig premiss for belønningsavtalen og et fremtidig vilkår i en byvekstavtale. Det betyr at persontransporten med bil i byområder ikke skal øke, selv om befolkningen vokser. Når flere mennesker skal reise, skal veksten i persontransporten derfor tas med kollektivtransport, sykling og gange – ikke med flere bilturer.

Belønningsmidlene brukes blant annet til å gi et godt og rimelig kollektivtilbud, samt ulike mobilitets- og trafikksikkerhetstiltak.

Grenland har hatt belønningsavtale med staten siden 2013, og i perioden 2025–2028 gir den nye avtalen om lag 386 millioner kroner til videre satsing på miljøvennlig transport i regionen.

En byvekstavtale er en langsiktig og forpliktende avtale mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i et byområde om utvikling av transport og arealbruk. Avtalen skal bidra til bedre samordning i areal- og transportpolitikken, og er statens viktigste virkemiddel for å utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet. Byvekstavtalen skiller seg fra en belønningsavtale ved at den er mer omfattende, har lengre varighet (om lag ti år, mot fire år i dagens belønningsavtale), og kan gi større statlige bidrag.

Målet i avtalen er å stanse veksten i persontransport med bil – ofte omtalt som nullvekstmålet. For Grenland kan en byvekstavtale være attraktiv fordi den gir bedre samordning av virkemidler og prioriteringer mellom stat, fylke og kommuner, og legger til rette for en mer helhetlig utvikling av transportsystemet. Den gir også større forutsigbarhet ved at avtalen gjelder over en lengre periode.

Den åpner også for bruk av midler til både drift og investeringer i kollektivtransport, samt tiltak for gange og sykkel, og til større, sammenhengende transporttiltak – som for eksempel utvikling av knutepunkter.

Bypakke Grenland fase 2 vil sammen med andre offentlige virkemidler inngå i en byvekstavtale med staten, og vil være et viktig grunnlag for gjennomføringen.

Både belønningsavtaler og byvekstavtaler er avtaler mellom staten og byområder som skal bidra til å nå nullvekstmålet – at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykling og gange, ikke med økt biltrafikk.

En belønningsavtale er kortere og mindre omfattende.

En byvekstavtale er mer langsiktig og helhetlig. Den varer normalt ti år og innebærer flere forpliktelser mellom staten, fylkeskommunen og kommunene om både transport og arealutvikling. Slike avtaler vil gi større og mer forutsigbar statlig finansiering av tiltak som styrker kollektivtransport, gange og sykkel, og kan omfatte større investeringer i transportsystemet.

Bypakke Grenland er en delvis bompengefinansiert satsing på transport og byutvikling i kommunene Porsgrunn, Skien og Siljan.

Fase 1 startet opp i oktober 2016. Siden den gang er det bygget 37 prosjekter i byområdet. 17. desember 2025 ble Bypakke Grenland fase 2 vedtatt i Stortinget. Vedtaket fulgte opp lokale vedtak gjort i kommunene Porsgrunn, Siljan og Skien og Telemark fylkeskommune våren 2024.

Bypakke Grenland fase 2 startet opp mai 2026. Den viktigste endringen er at elbiler må betale 70% av normaltakst. Elbiler har i fase 1 vært gratis. Fase 2 har en foreløpig ramme på 3,2 milliarder kroner og en varighet på 10 år. Bypakke Grenland fase 2 inneholder om lag 80 prosjekter.

Les mer om prosjektene her.

Bypakke Grenland fase 2 har en foreløpig beregnet ramme på om lag 3,2 mrd. kr.

Finansieringen av fase 2 er et spleiselag basert på bompenger, fylkeskommunale og kommunale midler. Det er ingen større prosjekter på riksveg i fase 2. Staten bidrar derfor heller ikke med midler til prosjekter i fase 2, ut over bidragene i belønningsavtalen.

Bilistene betaler bompengene, og dette er foreløpig beregnet til 2215 millioner kroner (2025-kr). Egenandelen som fylkeskommunen og kommunene bidrar med til investeringer på lokalt veinett er på minimum 20 prosent, og er foreløpig beregnet til å utgjøre 450 millioner kroner (2025-kr). Av dette betaler fylkeskommunen 75 prosent, og kommunene samlet 25 prosent.  I tillegg er det lagt til grunn at all merverdiavgift som staten refunderer for disse prosjektene skal føres tilbake til bypakka. Dette er foreløpig beregnet til 490 mill kr (2025-kr).

Les mer om finansiering av fase 2 her.

Bomsystemet i bypakker har to hensikter: Finansiering av prosjekter og trafikkregulering (hindre vekst i persontransport med bil og å få bedre fremkommelighet i vegsystemet). Bommer er et av de mest effektive tiltakene for å redusere personbiltrafikken i et byområde. På den måten har bompengeinnkreving en dobbeltfunksjon.

I dag er bompengebaserte bypakker en vanlig måte å finansiere samferdselsprosjekter i byområder på. Det er per 2026 bypakker i 13 byer/byområder i Norge.

Bompenger er i praksis en forutsetning for å kunne gjennomføre en bypakke, slik det er i alle større byområder i Norge. Bypakker finansieres som et spleiselag mellom bompenger, bidrag fra fylkeskommune og kommuner, og statlige midler. I byområder har bompenger også en trafikkregulerende effekt, ved at de bidrar til å dempe biltrafikken og gi bedre fremkommelighet i vegsystemet.

Grenland er ett av ni prioriterte byområder i Norge som er aktuelle for en byvekstavtale med staten. For å bli invitert til forhandlinger må det kunne sannsynliggjøres at nullvekstmålet kan nås med de virkemidlene som legges til grunn. Et stortingsvedtak om Bypakke Grenland fase 2 med bommer er en viktig del av dette grunnlaget.

I dag har flere norske byområder byvekstavtale, og alle disse har også bompengefinansierte bypakker. Erfaringen så langt er derfor at staten legger til grunn at byområdene må ha en lokal finansiering – blant annet gjennom bompenger – for å kunne få statlige midler gjennom en byvekstavtale.

Bypakke Grenland legger til rette for at det skal være trygt og enkelt å sykle i hverdagen.

Det gjøres blant annet gjennom:

• etablering av løsninger som skiller gående og syklende i bysentra. Valg av løsning tilpasses stedlige forhold som trafikkmengde, type trafikantgrupper og gatebredde
• etablering av egne sykkelfelt i byene
• etablering av gang- og sykkelvennlige gater i boligområder nær bysentrum og i lokalsentra. Tiltak som gjennom omdisponering av gateareal gjør det triveligere og tryggere å gå og sykle, senker farten og reduserer antall biler
• bygging av gang- og sykkelveier, særlig på strekninger utenfor sentrum der det er færre gående
• bygging av gang- og sykkelbruer
• bedre sammenheng i sykkelnettet og redusere og forbedre systemskifter
• sikrere kryss og løsninger i trafikkerte områder
• forsterket drift og vedlikehold som gjør det mulig å sykle hele året – på tvers av vegeiere

Flere konkrete prosjekter i fase 2 retter seg spesielt mot syklister, og skal gjøre det mer attraktivt å velge sykkel på korte og mellomlange reiser.

Bypakke Grenland legger til rette for at det skal være trygt og enkelt å gå i hverdagen.

Dette gjøres blant annet gjennom:

• bygging av fortau og sammenhengende gangforbindelser
• nye gang- og sykkelbroer over elva
• etablere gang- og sykkelvennlige gater i boligområder nær bysentrum og i lokalsentra. Tiltak som omdisponerer gateareal til fordel for myke trafikanter og gjør det triveligere og tryggere å gå og sykle, senker farten og reduserer antall biler.
• forsterket drift og vedlikehold av sentrale forbindelser for gående og syklende, gjennom enhetlig driftsstandard på tvers av vegeiere.
• snarveier som gjør det raskere og triveligere å gå
• bedre belysning og universell utforming
• mer trafikksikre fotgjengerkryssinger og skoleveier
• oppgradere gangadkomster til holdeplasser
• utvikling av mer attraktive byrom og sentrumsgater med kvaliteter som inviterer til gåing og sykling.

Tiltakene gjør det enklere å gå til skole, jobb og fritidsaktiviteter, og bidrar samtidig til økt inkludering og tilgjengelighet for alle, og bedre bymiljø og folkehelse.

Det er Telemark fylkeskommune som er ansvarlig for busstilbudet og Jernbanedirektoratet som er ansvarlig for togtilbudet i Grenland. Midler fra belønningsavtalen bidrar til å gjøre busstilbudet mer attraktivt gjennom både pris, tilbud og fremkommelighet.

Dette gjøres blant annet gjennom:

• tilskudd til forsterket rutetilbud, blant annet 10-minutters avganger på viktige ruter i rushtid
• rimeligere billetter gjennom belønningsavtalen. Grenland (Porsgrunn, Skien, Siljan) har blant annet Norges billigste priser på enkeltbilletter på buss.
• takstreduksjon på kombinasjonsbillett tog-buss i og inn og ut av Grenland
• tiltak som gir bussene bedre fremkommelighet i trafikken
• bedre holdeplasser og knutepunkter
• oppgradering av holdeplasser med adkomst, universell utforming og sykkelparkering

Samtidig jobbes det med å redusere biltrafikken, slik at bussene kommer raskere frem. Målet er at det skal bli enklere og mer konkurransedyktig å velge buss i hverdagen.

Les mer om kollektiv her.

Bypakke Grenland bidrar til bedre forhold for dem som er avhengige av bil.

Det gjøres blant annet gjennom:

• utbedringer på overordnet vegnett som gir bedre flyt i trafikken
• tiltak som reduserer flaskehalser og øker trafikksikkerheten
• bedre fremkommelighet – for alle

Samtidig er et viktig mål å redusere unødvendig biltrafikk, særlig korte reiser. Nasjonale reisevaneundersøkelser viser at i Grenland gjøres 34 prosent av aller reiser under 1 km. med bil. Det er et mål at flere av disse korte bilreisene gjøres med kollektivtransport, gange eller sykkel. Når flere går, sykler eller reiser kollektivt, blir det bedre plass på veiene for dem som må bruke bil.

En ny regional plan for arealbruk og mobilitet (RAM) i Grenland er en regional plan etter plan- og bygningsloven som skal bidra til å samordne og sikre en effektiv arealbruk og transportutvikling i byområdet i tråd med nullvekstmålet. Planen som utarbeides nå vil omfatte kommunene Skien, Porsgrunn og Siljan.

Planen skal være verktøy for å gjennomføre «Bystrategi Grenland 2024-2035 – strategi for areal og transport» som ble vedtatt i kommunene og fylkeskommunen i 2024, sammen med Bypakke Grenland fase 2. Den regionale planen vil være sentral i arbeidet med å forhandle om og kunne følge opp en framtidig byvekstavtale med staten.

Regional plan for byområdet Grenland er viktig fordi arealutvikling og mobilitet må sees i sammenheng. En mer konsentrert arealutvikling er et av de viktigste virkemidlene for å nå målene om mindre biltrafikk, mer effektiv og miljøvennlig transport og et attraktivt byområde.

Les mer her.

Bypakka finansieres gjennom bompenger og offentlige midler, og kan brukes til å finansiere infrastruktur for vei, kollektivtransport, gange og sykkel. Den kan derimot ikke finansiere drift av kollektivtilbud eller investeringer i jernbane og bane, som er et statlig ansvar.

Et nytt togstopp i fjellet ved Landmannstorget er ikke en del av Bypakke Grenland, og kan derfor ikke finansieres gjennom bypakka. Tog og jernbane er statlig infrastruktur som planlegges og finansieres av staten. Større tiltak som togstopp og jernbaneutvikling vil kreve statlig prioritering og finansiering, og må vurderes i sammenheng med nasjonale planer. En byvekstavtale kan være en viktig ramme for å løfte slike prosjekter videre.

Grenland jobber aktivt for å få til en byvekstavtale med staten. En slik avtale gir blant annet muligheter til å forhandle om midler til knutepunktsutvikling på jernbane.

Planene om ny riksveg 36 gjennom Grenland er foreløpig satt på pause.

Prosjektet var tidligere en del av planene for videre utvikling av transportsystemet i Grenland, og var også prioritert i tidligere nasjonal transportplan. Samtidig var det forutsatt delvis finansiering gjennom bompenger i Bypakke Grenland.

I 2023 var det ikke lenger lokalpolitisk enighet om å gå videre med prosjektet, og planleggingen ble derfor stanset. Samtidig ble det besluttet å utvikle en fase 2 av Bypakke Grenland uten ny rv. 36.

I dag er prosjektet ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan (2025–2036), men ligger i en langsiktig utviklingsportefølje. Det betyr at det ikke er aktuelt å realisere prosjektet nå, men at det kan bli vurdert på nytt på et senere tidspunkt.

Det er definert 23 prosjekter på overordnet vegnett i Bypakke Grenland fase 2. Det er satt av om lag 1,6 mrd. til formålet, noe som utgjør i overkant av 50 % av porteføljen. Midlene er avgrenset til overordnet vegnett, men kan innebære investeringer rettet mot alle trafikantgrupper.

Bystrategi Grenland 2024-2035 definerer hvordan det skal jobbes med å bedre framkommeligheten på overordnet vegnett i fase 2:

• Overføre korte bilreiser til gange og sykkel og lengre reiser til buss og tog
• Optimalisere det overordnede vegnettet. Det innebærer utbedring av mindre flaskehalser og kritiske punkter i vegsystemet.
• Bygge en forbedret vegforbindelse for næringstransporten mellom Skyggestein og Menstadbrua

De to største prosjektene på overordnet vegnett er:

• 3294 Trommedalsvegen (fra Rødmyrvegen til Voldsvegen) som innebærer standardheving/ny veg.
• Ny vegforbindelse fra Menstadbrua til Trommedalsvegen.

Om lag 34 prosent av alle bilturer i Grenland er under én kilometer. Når flere av disse reisene tas til fots, på sykkel eller med kollektivtransport, gir det bedre plass og flyt i vegnettet for dem som er avhengige av bil.

Les mer om prosjektene her.

Gjennom belønningsavtalen med staten mottar Grenland årlig om lag 100 mill. kr til tiltak som fremmer miljøvennlig transport. Om lag 10 prosent av disse midlene brukes til forsterket drift og vedlikehold av viktige gang- og sykkelforbindelser. I første omgang prioriteres sentrumsområder og hovedforbindelser, der potensialet for økt gange og sykling er størst.

Arbeidet omfatter blant annet:

• sesongtilpasset drift som forlenger sykkelsesongen (for eksempel tidlig feiing og løvfjerning)
• økt vedlikehold på sentrale gang- og sykkelanlegg
• utbedring av utfordrende punkter som kryssinger, tunneler og bratte partier
• oppgradering av snarveier
• oppfølging av innspill fra innbyggere

God drift og vedlikehold er avgjørende for at infrastrukturen faktisk blir brukt, og er derfor en viktig del av arbeidet med å få flere til å gå og sykle.

De tre hovedmålene til Bystrategi Grenland-samarbeidet samsvarer med målene for Bypakke Grenland:

• Grenland skal være et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode transportløsninger.
• I Grenland skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet).
• Regionen skal være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft.

For å nå målene legger Grenland til grunn helhetlig virkemiddelbruk. Det innebærer:

• En konsentrert arealutvikling der hovedtyngden av nye boliger, kontorarbeidsplasser og andre virksomheter med mye besøk lokaliseres til sentrum av byene. Dette gir et større markedsgrunnlag for handel, service og tjenester, som igjen legger til rette for flere etableringer og et bredere tilbud. Resultatet er mer levende og attraktive bysentra, noe som er viktig når folk velger hvor de vil bo, arbeide og etablere virksomhet.
• Investering i infrastruktur som gjør det enklere og tryggere å gå, sykle eller reise kollektiv
• Styrket drift og vedlikehold av de mest brukte gang- og sykkelforbindelsene
• Utvikling av et attraktivt og billig kollektivtilbud
• Bildempende tiltak som bompenger, parkeringsavgift og andre tiltak som gjør det litt mindre attraktivt å velge bil på korte reiser

Å bedre fremkommeligheten for buss er et viktig mål i fase 2 av Bypakke Grenland.

Det er satt av betydelige midler til dette, blant annet gjennom en egen samlepott og tiltak i prosjekter på overordnet vegnett. Tiltakene omfatter blant annet:

• prioritering av buss i kryss og signalanlegg
• bedre fremkommelighet langs viktige bussruter
• mer effektiv av- og påstigning (for eksempel raskere billettering)
• bedre koordinering av veiarbeid

I tillegg jobbes det med tiltak som reduserer særlig de korte bilturene, blant annet ved å gjøre det enklere å gå, sykle eller reise kollektivt.. Dette er viktig fordi bussene i dag i stor grad går i samme trafikk som bilene.

Den senest publiserte reisevaneundersøkelsen (2024) viser at kun om lag fem prosent av reisene i Grenland skjer med buss, og at høy biltilgang påvirker dette. Samtidig viser erfaring at sentral lokalisering av arbeidsplasser og tilbud gir økt kollektivbruk.

Tiltakene i Bypakke Grenland vil i mange tilfeller gi bedre fremkommelighet for alle som bruker vegnettet, også vanlige bilister.

Samtidig er målet å prioritere de reisene som er mest nødvendige, som næringstransport, kollektivtrafikk og nødetater. Dette gjøres blant annet gjennom tiltak som:

• bedre flyt på overordnet vegnett
• færre flaskehalser og mer forutsigbar trafikkavvikling
• tiltak som gir bussene bedre fremkommelighet

I tillegg legger bypakka til rette for at flere kan velge å gå, sykle eller reise kollektivt – særlig de korte turene. Det gjøres gjennom utbygging av gang- og sykkelveier, bedre kollektivtilbud og tiltak som gjør disse reisene mer attraktive.

Når flere lar bilen stå når de kan, blir det bedre plass på veiene. Det gir bedre fremkommelighet for dem som er avhengige av bil i arbeidshverdagen – som næringstransporten.

Målet er derfor ikke å begrense nødvendig bilbruk, men å bruke vegnettet mer effektivt og sikre god flyt for næringsliv og annen viktig transport.

Prosjektene i Bypakke Grenland fase 2 er definert i Stortingsprop. 153 S  (2023–2024).

Bypakka skal styres etter prinsippene for porteføljestyring. Det innebærer at omfanget av utbyggingen må tilpasses til tilgjengelige inntekter. Dersom økonomien blir dårligere enn forventet og/eller at enkelte prosjekter blir dyrere enn opprinnelig beregnet, må det kuttes i den vedtatte prosjektporteføljen. Dersom økonomien i bypakken blir bedre enn forventet og/eller enkelte prosjekter i porteføljen blir rimeligere enn opprinnelig beregnet, kan tiltak fra marginallisten gjennomføres.

Prosjekter som hverken er prioritert i prop. 153 S, eller inngår i marginallista, kan ikke finansieres av Bypakke Grenland fase 2.

Bypakkas handlingsprogram rulleres og vedtas av alle lokale parter hver høst. Endringer i porteføljen inngår i dette arbeidet.

Bamble kommune har valgt å stå utenfor Bypakke Grenland og Bystrategi Grenland-samarbeidet. Statlige føringer er slik at tilskuddsmidler som belønningsmidler og byvekstavtaler er forbeholdt områder som deltar i slike samarbeid.

Disse statlige midlene er en belønning til kommuner som både legger til rette for og tar i bruk virkemidler som gjør det enklere å gå, sykle og reise kollektivt, og samtidig begrenser veksten i biltrafikken.

Når Bamble står utenfor, får ikke kommunen del i disse midlene. Det gir mindre grunnlag for å subsidiere kollektivtilbudet, og kan føre til høyere busspriser og et mindre omfattende tilbud enn i områdene som inngår i bypakka.