– Nytt er at vi som et testprosjekt soper opp og gjenbruker, sier Mats Granli, byggeleder ved Seksjon Vegdrift i Telemark fylkeskommune.
Bypakke Grenland har gjennom de statlige belønningsmidlene et prosjekt kalt «Forsterket drift og vedlikehold på viktige gang- og sykkeltraseer i Grenland.»
Samme standard på sykkelveiene
– Det betyr at hovedveinettet for syklende og gående i bypakkekommunene Skien, Porsgrunn og Siljan blir ekstra vedlikeholdt gjennom de ulike årstidene, sier Granli.
– Hva betyr det i praksis?
– Det skal blant annet sikre at viktige gang- og sykkelforbindelser, uansett om veien er kommunal, fylkeskommunal eller statlig har lik «vinterdriftsklasse» – som betyr at sykkelveiene brøytes etter en viss standard (GsB).
Kommunene på samme brøytestandard som stat og fylke
Tidligere hadde kommunene ikke samme standard på brøyting av gang- og sykkelveiene som fylkeskommunen og Statens vegvesen har. Nå har de fått tilskudd til å heve standarden.
– Fylkeskommunen – som allerede har denne standarden – bruker midlene til andre innsatsområder, slik som kvalitet på strøsand, opplyser Granli.
Stein med godt grep
– Vi bruker blant annet en større stein som strøsand. Den er litt dyrere, men ligger lenger. For dem som sykler eller går gir steinen et bedre grep enn sand.
– Når det blir bart er det imidlertid viktig å sope tidligere. Den litt grove steinen er god på vinterføre, men ikke når sykkelen er skodd om til sommerdekk.
Gjenbruk av strøgrus
– Helt til nå har grusen som sopes opp om våren blitt kjørt bort som avfall. Men mye av dette kan gjenbrukes, forteller Granli. Et sikteverk tar ut den størrelsen man ønsker å gjenbruke. Vi testet dette for første gang etter forrige vintersesong. Vi ønsker å gjøre dette i år også og tar med oss erfaringene vi fikk fra i fjor.
– Det reduserer også behov for å stadig hente ut nye masser fra fjell, samt transport av grusen.
Utfordrende vintre med vekslende vær
Fra 15. oktober til 15. april er definert som vinter, og da skal beredskapen være klar.
– Prosjektet vi henter midler fra i bypakka gjør at vi kan sope gang- og sykkelvegene allerede i mars, ved milde perioder. Kommer det et nytt snøfall har vi likevel midler og beredskap til å strø og brøyte igjen.
– Prosjektet omfatter også feiing av løv på høsten. Løv som ikke blir fjernet, kan gi sleipt og glatt føre og dermed øke faren for ulykker.
Gjennom Bypakke Grenland er det satt av 7,3 millioner hvert år fra 2025-28 i 2025 til forsterket drift og vedlikehold av viktige sykkelruter.
Klager på brøyting
Det er ikke uvanlig at Granli mottar klager fra syklister. Hvorfor er for eksempel ikke Menstadbrua bedre brøytet, mens sykkelvegen over Borgestadjordet er strøken?
– Fylkeskommunen er byggherre og har et budsjett å styre etter. Vi ber ikke entreprenør brøyte kun 300 meter en ettermiddag på en gang- og sykkelstrekning – når vi vet det er meldt mer nedbør og vi må brøyte alt likevel neste morgen.
Entreprenøren fylkeskommunene har kontrakt med overvåker gang- og sykkelvegnettet og har ansvar for å iverksette tiltak for eksempel med strøing og brøyting i henhold til krav i kontrakten.
– En veimester fra fylkeskommunen sikrer overvåking av veinettet innenfor driftskontraktsområdet. Denne funksjonen sikrer at det blant annet blir brøytet i henhold til avtalen med entreprenørene. Det kommer de syklende og gående også til gode, sier han.
Brøyting koster
Bare på Grenlandskontrakten koster det ca. 600.000kr i døgnet når alle brøytebiler er i sving på fylkesvegene, inkludert gang- og sykkelveger. For hele fylket koster det omtrent 3 millioner i døgnet.
– Når det går mye penger til vinterdrift blir det mindre penger igjen til grøfterensk, asfaltlapping og andre nødvendige vedlikeholdsoppgaver, sier Granli
Bedre for vintersyklister neste år?
-Et jevnere asfaltdekke gjør også vinterdriften enklere. Derfor brukes det også penger fra prosjektet til å oppgradere gang- og sykkelvegene blant annet med ny asfalt. Da blir vintervedlikeholdet av gang- og sykkelvegene bedre og lettere å vintersykle på, lover byggeleder Mats Granli.