Påstander og fakta

PÅSTAND: Vi må betale bompenger begge veger

SVAR: I Bypakke Grenland er det énveis innkreving – du betaler bare den ENE veien, ikke når du skal tilbake.

PÅSTAND: Pengene blir sløst bort på driften av bomstasjonene – en utbredt påstand er at 80% går til drift
SVAR: Ca. 16% går til drift av bomstasjonene. Det er et av de laveste tallene i Norge. Når det allikevel er såpass høyt, skyldes det i første rekke at mange ikke skaffer seg brikke i bilen. Jo flere som har brikke, jo billigere blir driften. Derfor har vi flere tiltak for å få folk til å kjøpe brikke: Timesregel, 10% rabatt og månedstak på antall passeringer. Disse fordelene får du kun når du har brikke. Det jobbes nasjonalt for å finne billigere løsninger på innkrevingen av bompenger.

PÅSTAND: Det blir kjempedyrt å komme seg på jobb, jeg er stengt inne av bommer overalt!

SVAR: de aller fleste kommer til å møte en bom på sine kjøreturer. Det er hele poenget med å ha mange innkrevingspunkter: Det skal fordele byrden mest mulig rettferdig. Men – såfremt du har brikke – så er det likegyldig om du kjører gjennom én eller flere bommer: Du betaler bare for den første bommen hvis du passerer de andre innenfor en time.
SVAR: I enkelte sammenhenger blir det nevnt at man skal betale 20-30 000 kr i året i bompenger. For de fleste er ca. 400 kr/mnd for kjøring til/fra jobb et mer realistisk anslag (ca. 5000 kr/år).

PÅSTAND: Nå kommer både folk og næringsliv til å rømme fra Grenland

SVAR: Næringslivet og industrien har støttet unisont opp om Bypakke Grenland, fordi det er den eneste måten vi kan få på plass den infrastrukturen som er helt nødvendig for å få utvikling, fordi kostnadene ved å stå i kø og/eller å ha en uforutsigbar transportsituasjon koster næringslivet langt mer enn utgiftene til bompakka. Når det gjelder bosetting, så er det bomprosjekter og innkrevingspunkter over hele landet, enten lokalt eller statlig (som E18), slik at det heller er slik at Grenland kommer etter, enn at vi støter folk fra oss til andre bomfrie soner.

PÅSTAND: Alle pengene går til sykkelstier og kollektivtrafikk

SVAR: Nei, mesteparten går til tiltak for næringstransporten. Av 2,5 milliarder går 1,3 milliarder kroner til veg – 1 milliard til de to store vegprosjektene, samt mange andre vegprosjekter som kommer bilistene til gode. At flere sykler og tar bussen vil også hjelpe på fremkommeligheten for de som er avhengig av å bruke bil.

PÅSTAND: Folket har ikke fått talt!

SVAR: Vi har et representativt demokrati. Det vil si at at flertallet av de som velges bestemmer på vegne av fellesskapet. Saken har vært behandlet i kommunestyrene i de fire kommunene flere ganger, og det har vært flere valg i løpet av prosessen (senest kommunale vedtak av mulighetsstudien). Det er dette fylkesordføreren mener når han refererer til en «åpen demokratisk prosess».
De folkevalgte som nå sitter i kommunestyrene og fylkestinget er valgt av flertallet. De skal, og har en plikt til, å ivareta befolkningens interesser på den måten de finner riktig. Det er politikerne som representerer flertallet – fordi de ble valgt av folket. I tillegg har politikerne lyttet til protestene som kom før vedtakene ble gjort og har gjort endringer i innkrevingsopplegget.

Dette burde staten ha betalt, ikke oss innbyggere! Staten kan bruke allerede innkrevde midler til å ivareta sitt ansvar for samferdsel og veger.

SVAR: Staten kan det, men har lagt seg på en linje hvor de enkelte kommunene/byregionene selv må betale store deler av kostnaden. Spørsmålet for Grenland er om vi skal vente enda lenger på en endring i statens politikk, eller få noe til å skje nå. Dersom staten bevilger penger, kan innkrevingsperioden bli kortere, eller unngås helt. Men dersom det bevilges penger vil Grenland fortsatt måtte konkurrere med de andre byområdene i Norge om midler.

Sverige er ikke et spesielt rikt land, men jommen har de klart å holde veiene i orden og det uten bommer!

SVAR: Svenskene er dobbelt så mange som oss, og har ingen distriktspolitikk (noe som har ført til at de nesten har avfolket landet nord for Stockholm, med noen byer som unntak). De har også et annet system rundt finansiering (fullfinansiering av prosjekter) som gir mer effektiv gjennomføring når bygging er vedtatt og en annen ansvarsfordeling mellom politikk og administrasjon.

Det hadde vært bedre å bare legge på drivstoffavgiften!

SVAR: Det er ikke et valg vi har – staten tillater dette kun i Troms og Finnmark, fordi de mener det vil ha for mange negative konsekvenser andre steder. Vi kan jo selv tenke oss hvor miljøvennlig det ville bli hvis vi alle kjører til Larvik for å fylle bensin…

Det må da være bedre å lage en ringveg rundt Grenland – det vil vel løse alle trafikkproblemene?

SVAR: Ringveg på vestsiden av bybåndet ble vurdert i konseptvalgutredningen for Grenland. Der går det fram at en slik ringveg vil reduserer trafikken i bybåndet minimalt. Årsaken er at reisevegen i praksis blir lengre for nesten alle reiser. En ringveg vil primært være til nytte for de som skal rett igjennom bybåndet, og det gjelder bare 8% av den aktuelle trafikken. I konseptvalgutredningen ble det konkludert med at dersom en skulle ha noen nytte av en ringveg, måtte vegene i bybåndet eventuelt stenges for gjennomgangstrafikk. Hvis ikke ville en investere 3,5 milliarder kroner for en trafikkmengde på 3000-5000 biler.