I 2021 kom rapporten «Hva kjennetegner regioner som vokser? – Faglig innspill til hvordan Bystrategi Grenland skal nå definerte mål. Står de faglige rådene seg i 2025?
Bakgrunnen for rapporten var at Bypakke Grenland ba Samfunnsøkonomisk analyse AS oppsummere hva økonomisk byvekstlitteratur sier kjennetegner byer som vokser. Analysebyrået har også gjennomført flere prosjekter med dette som tema.
Rådene til byregionen i Grenland fra 2021 er like aktuelle
Rapporten forfattet av Rolf Røtnes fra 2021 gir flere anbefalinger for utvikling av byregionen Grenland:
- Byene bør videreutvikles for å stimulere vekst, spesielt innen kunnskapsbaserte næringer og helse- og omsorgstjenester.
- Grenland må tiltrekke seg unge voksne – og tilrettelegge for næringsetablering i sentrum.
- Det er viktig med høyere utdanningsinstitusjoner, spesielt utvikling av campus i Porsgrunn.
- Offentlige virksomheter bør plasseres i sentrum for å gi positive signaleffekter.
- Det grønne skiftet gir nye industri- og vekstmuligheter, med sentrum som base for tilknyttede tjenester.
- Bedre framkommelighet og attraktive rekreasjonsområder er viktig, og sentrumsnære, grønne boligarealer verdsettes høyt, spesielt med økt bruk av hjemmekontor.
– Står de faglige anbefalingene til byområdet i Grenland seg fremdeles?
– Det er lite å endre på. Utforingen er at det går for sakte med byfortetting i Skien og Porsgrunn, sier Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse.
Forskjønning og fortetting
– Byer i en positiv utvikling tenker forskjønning og fortetting. Dette skjer også i byområdene i Grenland, men også andre deler av Europa. Vi gjør det samme som alle andre gjør, og det er helt nødvendig, sier Røtnes – og utdyper:
– Alle byer har et utgangspunkt i egen struktur. Man kan ikke etterape andre byer. Men generelt er det samme årsak til at flere trekkes mot byer: Byer tilbyr goder til befolkningen som forutsetter at mange brukere kan dele på utgiftene.
Et variert tilbud trekker folk til byene
– De fleste ønsker å bo et sted med lett tilgang til et variert tjenestetilbud. Vi trenger barnehager, skoler, helsetjenester, bibliotek, et trivelig sentrum med en variasjon av butikker, serveringssteder, kulturliv, kino, parker og anlegg for rekreasjon. I tillegg må naturligvis må naturligvis transport og annen infrastruktur fungere tilfredsstillende. I det hele tatt det som gjør byer til byer.
– Hvor lett er det å få tak i disse godene, og hvor velfungerende er de? Det er dette som driver folk inn mot byene, og er en tiltrekningskraft som har pågått i all tid, sier Røtnes.
Gruppen unge voksne «alle» vil ha
– Historisk sett er Norge, og egentlig alle vestlige land, nå i en ny situasjon: Gruppen unge voksne de mellom 20-40 år, er ikke i vekst. Det er denne gruppen som på flere måter er i bevegelse. Den er de som søker oftest søker etter nytt arbeid, vurderer å etablere familie og vurderer å bytte bolig. Når gruppen ikke vokser samlet sett, betyr det at det er de områdene som er mest attraktive for unge voksne – som på lengre sikt – også mest sannsynlig vil vokse mest. Det er trolig også viktige selvforsterkende effekter knyttet til flere unge voksne et sted. Unge som vurderer å bli boene eller flytte sted, ser raskt om andre på samme alder tenker det samme. Er svaret ja, er det et signal om det er et godt valg for framtida.
De fleste mellomstore byer ser dette og er opptatt av å bli attraktive for nettopp denne aldersgruppen. Det er disse unge byområdet i Grenland ønsker å tiltrekke seg, men altså i konkurranse med andre mellomstore byer.
Byene i Grenland har en god utvikling, og i 2021 fikk Skien og Porsgrunn Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. For å fortsette denne utviklingen anbefaler Røtnes å forsterke det som har gitt suksess:
Skiens kvaliteter
– For Skien sin del betyr det blant annet å fortsette arbeidet rundt elva. En gang- og sykkelbru over elva vil øke attraksjonen i området, og forsterke den positive utviklingen som pågår. Brua vil lage enda enklere bevegelsesruter, som er positivt for sentrumsutviklingen.
Røtnes trekker også fram attraksjonen rundt Hjellevannet.
– Hjellevannet har en vakker vannflate, midt i byen. Dette er ikke et forblåst vann, men et behagelig sted å bevege seg rundt, hvor det både er mulig å være aktiv og finne ro i sjela.
Flere arbeidsplasser i sentrum er attraktivt for byutvikling
– Kan du vise til mellomstore byer eller byområder som har lykkes med et mer levende sentrum og befolkningsvekst?
– Av mellomstore byer som har klart å tilpasse seg, med flere arbeidsplasser og etableringer i sentrum kan nevnes Hamar, Tønsberg og Kristiansand. Her øker også boligutviklingen i sentrum. Bosetting og næringsutvikling er viktig og henger tett sammen.
Urbane kvaliteter trekker unge voksne
– Vi vet at yngre mennesker foretrekker å være «der det skjer». Flytteanalyser tyder på at aktivitet i byenes sentrum er en kilde til opplevelser som ser ut til å bety mer for yngre voksne i dag enn tidligere. Spesielt ser det ut til at nærhet til urbane opplevelser er viktig for unge voksne som søker seg til kunnskapsbaserte arbeidsplasser, sier han.
En byvekstavtale vil styrke den positive utviklingen i byområdet Grenland
I rapporten skriver Røtnes at «Grenland er på vei til å få til det samme. Gjennomføringen av Bypakke Grenland og en tydelig areal- og byutviklingsstrategi har gitt resultater. Tilreisende har allerede sett hvordan byene i regionen har blitt fysisk vakrere i løpet et knapt ti-år. En langsiktig byvekstavtale med staten vil styrke denne utviklingen ytterligere.»
Vi må slutte å spre handelen – sats på byene
– Handelsområder utenfor byene utfordrer sentrumshandelen. Når vi bygger handelsområder, som også i Grenland, flytter vi mye handelen ut av byene. Utfordringen er at vi blir ikke mange flere med den befolkningsveksten vi har. Flere handelssentra, vil dermed gi mindre kundetetthet hvert sted. I så fall vil det bli vanskeligere å utnytte stordriftsfordeler i handelen og variasjonen i tilbud går ned.
– Selv om det blir flere steder å handle og gjøre ting, blir det mindre variasjon i tilbud av hva som handles, gjøre og oppleves. Ved å spre handelen vil også transporten gå opp.
– Vi får ikke gjort noe med det som er bygget av handel utenfor byene, men byene i Grenland bør ikke fortsette denne utviklingen.
Grenland trenger heller å videreutvikle sine to bysentra for å stimulere egen vekst, sier Røtnes.
Folk trives der det skjer noe
– Folk trives der det skjer noe. Fortsett med å investere i sentrum. Opphopning av tilbud virker selvforsterkende, en pluss en blir til tre.
– I attraktive sentrumsområder er det variasjonen som skaper følelsen av en pulserende by.
– Ikke alle byer vokser. Det vi vet påvirker vekst er hvor mange arbeidsmuligheter og tjenestetilbud innbyggerne har i sin nærhet. For de fleste vil nærhet til tjenestetilbud av ulike slag bety mye for opplevelsen av å bo i et godt bomiljø.
Flyttet kontorene til byen – mindre bil til jobb
– Grenland har et godt kollektivtilbud, men ingen kultur for å bruke bussen, slik som i storbyene. Et godt kollektivtilbud bør i større grad frakte oss til jobb. Når arbeidsplassene lokaliseres til sentrum av byene, slik som for eksempel da Telemark fylkeskommunes kontorer flyttet til Landmannstorget, gikk bilbruken ned og kollektivandelen opp.
Flere slike offentlige virksomheter bør plasseres i sentrum for å gi positive signaleffekter, er rådet fra Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse.