Dette var bakteppet da politikere fra Skien, Porsgrunn, Siljan og Telemark fylkeskommune møttes til kveldsmøte i Telemarkshuset 15. april.
Møtet er en del av arbeidet med å bygge et felles kunnskapsgrunnlag for de pågående planprosessene i regionen, og for en framtidig byvekstavtale med staten.
Ny kunnskap om hvordan Grenland utvikler seg
Telemark fylkeskommune, ved seksjonsleder for kommunikasjon, arkiv og analyse, Hege Gulset, presenterte resultater fra folkehelseundersøkelsen, hvor man i Grenland har kunnskap om ulike soner i kommunen.
Blant funnene fra folkehelseundersøkelsen er at:
- trivselen i nærområdene generelt er høy, men det er ganske store forskjeller mellom bydelene
- flere opplever bedre tilgang til kollektivtransport
- samtidig har tilgangen til service- og handelstilbud i nærområdet gått ned i deler av regionen
– Et godt handel- og tjenestetilbud i nærmiljøet bidrar til å skape attraktive og livskraftige lokalsamfunn, og det å legge til rette for levende sentrum med handel og opplevelser, er viktig i bystrategiarbeidet, påpekte Gulset.
Funnene peker generelt på på viktige sammenhenger mellom arealbruk, transport og hvordan folk opplever hverdagen der de bor.
Bolig: Nok kapasitet, men på rett sted?
Elise Brændaas fra Porsgrunn kommune la frem ny kunnskap om boligbygging, boligbehov og boligreserver.
- det er behov for om lag 3 700 nye boliger fram mot 2038
- samtidig finnes det en betydelig boligreserve i arealplanene i Grenland
- i og inn mot sentrum har vi boligreserve som kan dekke hovedtyngden av boligbehovet
Et sentralt poeng var at en større del av boligveksten må skje i og nær sentrum og kollektivknutepunkter, i tråd med nasjonale føringer og regionale mål.
Samtidig skjer ikke dette arbeidet fra et nullpunkt. Dagens situasjon er et resultat av valg som er gjort over lang tid:
– Vi går ikke inn i byvekstavtale med et blankt lerret – vi har en omfattende planreserve som utgangspunkt. Denne reserven er en «arv» fra da vi begynte med kommuneplanlegging på 1960/70-tallet, sa Brændaas.
Senterstruktur og handel: Endringer i sentrum
Asplan Viak presenterte funn fra deres kartlegging av senterstruktur og handel i Grenland. De viste tydelige utviklingstrekk:
- 87 prosent av boligveksten de siste årene har skjedd i senterstrukturen og bybåndet
- det har vært vekst i handelsområdene Kjørbekk og Herkules
- samtidig har omsetningen i bysentraene gått ned
Dette betyr at handel i økende grad flyttes ut av sentrum – selv om mange av de overordnede føringene for arealutvikling er fulgt.
– Handelsområdene vokser, mens sentrum taper, konstaterte Asplan Viaks Marit Øhrn Langslet.
Dette reiser viktige spørsmål for det videre arbeidet: Hvordan sikre levende og attraktive sentrum med et godt tilbud av handel, tjenester og opplevelser? Når handel flyttes ut, påvirker det også grunnlaget for andre funksjoner, og bysentrenes rolle som sosiale møteplasser for innbyggerne.
Næringsarealer: Stor reserve, men ulikt behov
Asplan Viak presenterte videre tall fra den påbegynte kartleggingen av næringsarealer i regionen.
Hovedbildet var at:
- regionen har en stor reserve av næringsarealer, anslått til rundt 12 400 dekar
- over halvparten av arealene er fortsatt ledige
- behovet varierer mellom ulike typer næring, og over tid
Funnene gir et viktig grunnlag for videre prioriteringer i arealplanleggingen.
Transport: Potensial for endring i hverdagsreisene
Norconsult, ved Tor Atle Odberg, har i oppdrag av fylkeskommunen å se på hvordan Grenland kan videreutvikle det overordnede vegnettet. Hans gjennomgang av transportsystemet og vegnettet viser blant annet:
- mye av trafikken i Grenland består av korte reiser
- hele 34 prosent av reiser under 1 km gjøres med bil
- det er et stort potensial for å få flere til å gå, sykle eller reise kollektivt
Samtidig ble det pekt på behov for:
- bedre fremkommelighet på overordnet vegnett
- prioritering mellom ulike trafikantgrupper
- en mer helhetlig virkemiddelbruk
– Arbeidet med økt fremkommelighet bør gjøres ved en todelt strategi: flere av reisene der det er mulig, bør overføres til gange, sykkel og kollektiv. Samtidig må arbeidet med å optimalisere viktige kryss og strekninger fortsette, oppsummerte Odberg.
Samarbeid på tvers er avgjørende
Et gjennomgående tema på møtet var behovet for tett samarbeid på tvers av kommuner, fylkeskommune, statlige aktører og næringsliv. Grenland næringsforening, ved daglig leder Hedda Foss Five, løftet fram at utviklingen av en attraktiv region for både innbyggere og arbeidsplasser, forutsetter at alle parter drar i samme retning.
Et slikt samarbeid er avgjørende for å samordne areal- og transportutviklingen, gjøre gode prioriteringer og legge grunnlaget for en framtidig byvekstavtale. Samtidig er det nettopp samspillet mellom byutvikling, næringsutvikling og transportsystemet som vil være med på å forme Grenland som et sted flere ønsker å bo, jobbe og leve i.
Veien videre
Innspillene fra møtet tas med videre i arbeidet med regional plan for arealbruk og mobilitet, revisjon av kommuneplanenes arealdeler og forberedelsene til en byvekstavtale.
Bypakke Grenland fase 2 starter opp i 11. mai 2026, og er en viktig del av dette arbeidet.
Se presentasjonen fra møtet
Presentasjonen som ble lagt fram på møtet kan du se her.