Dagens bypakke ble vedtatt lokalt i 2013 og i Stortinget i 2015 (Prop. 134 S (2014-2015). Innkrevningsperioden avsluttes i 2025, og planlagte prosjekter i inneværende bypakke er nå i ferd med å realiseres.

 

Spørsmål og svar om Bypakke Grenland

Her har vi samlet de viktigste spørsmålene og svarene om Bypakke Grenland og en eventuell videreføring av fase 2. Er det noe du ikke finner svar på? Send oss en e-post her 

 

1. Hva er Bypakke Grenland?

Svar:

Bypakke Grenland er en tiltakspakke av prosjekter der hensikten er å utvikle Grenland som en attraktiv region for næringsliv og innbyggere. Partene i bypakka er kommunene Skien, Siljan og Porsgrunn, Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Bypakka har tre hovedmålsetninger

• Nullvekstmål – persontransporten med bil skal ikke øke.
  Kø luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk
  Vekst i persontransport skal skje med kollektiv, gange og sykkel
• Grenland skal være et attraktivt sted å bo
  Prosjektene skal bidra til å skape levende bysentra
  Midler skal brukes for å tilrettelegge for gode transportløsninger og kollektivreiser
• Bidra til at regionen er et attraktivt område for utvikling av næringslivet og å tiltrekke seg arbeidskraft

Du kan lese mer om nullvekstmålet og fase 2 av bypakka her  

 

2. Hvordan ble bypakka til?

Svar:

Bypakke Grenland har sitt utspring i den faglige konseptvalgutredningen (KVU) for Grenland som ble ferdigstilt i januar 2010. En KVU er en statlig utredning på strategisk nivå som vurderer fremtidig utvikling av transportsystemet. Les mer om KVU her Konseptvalgutredning (KVU) og KS1 | Statens vegvesen

I 2013 ble Bypakke Grenland fase 1 vedtatt lokalt, og i 2015 ble den vedtatt i Stortinget. Bompengeinnkrevingen startet opp i oktober 2016. Bypakke Grenland fase 1 avsluttes i 2025.

 

Hvordan finansieres bypakka?

Svar:

Bypakker er spleiselag. Kommunene Skien, Siljan og Porsgrunn og Telemark fylkeskommune bidrar med egenandeler.  Bilistene betaler bompenger og staten bidrar med sin andel. Statlig bidrag i fase 1 er på 23 %.  Resterende finansiering er dekket gjennom 54 % bompenger og 23 % kommunale og fylkeskommunale egenandeler.

Du kan lese mer om finansiering av fase 2 her

Foto: Dag Jenssen / Bypakke Grenland

 

4. Hvorfor er bypakka bompengefinansiert?

Svar:

Bomsystemet i bypakker har to hensikter: Finansiering av prosjekter og trafikkregulering (hindre vekst i persontransport med bil og å få bedre fremkommelighet i vegsystemet). Bommer er også et av de mest effektive tiltakene for å redusere personbiltrafikken i et byområde. På den måten har bompengeinnkreving en dobbeltfunksjon.

 

5. Kan vi ha Bypakke Grenland eller en byvekstavtale – uten bommer?

Svar:

Bompenger er en forutsetning for å kunne realisere Bypakke Grenland, slik det er med alle andre bypakker her i landet. Bypakkene finansieres som et spleiselag med bompenger, egenandeler fra fylket og kommunene og eventuelt bidrag fra staten. Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål.

Grenland ett av 9 prioriterte byområder i Norge som kan få en byvekstavtale. For å forhandle om en byvekstavtale må det sannsynliggjøres at nullvekstmålet nås med virkemidlene som legges til grunn. Det må foreligge et stortingsvedtak av fase 2 før Grenland kan forvente å få invitasjon til å forhandle om en  byvekstavtale.

Så langt har 5 byområder i Norge en byvekstavtale med staten. Alle disse byområdene har en bompengefinansiert bypakke. Det er ikke realistisk at Grenland innfrir krav til nullvekst uten en bypakke. Buskerudbyen (Drammensområdet) har forsøkt å søke om en byvekstavtale uten en bompengefinansiert bypakke, men har ikke lyktes i å få aksept fra staten.

 

6. Hvorfor er nullvekstmålet så viktig for Bypakke Grenland?

Svar:

Prosjektene og tiltakene som ligger til grunn for Bypakke Grenland fase 1 og 2 er bygd på målet om at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy i byområdene skal reduseres gjennom effektiv arealbruk, og at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette kalles nullvekstmålet. Dette er et statlig premiss for å få belønningsmidler, slik som Bypakke Grenland får gjennom belønningsavtalen.

 

7. Hva er ATP Grenland (Regional plan for samordnet areal og transport i Grenland for perioden 2014-2025) – og hvorfor er planen viktig for Bypakke Grenland?

Svar:

ATP-Grenland er et planverktøy forankret i plan- og bygningsloven, som bidrar til å styre areal- og transportutviklingen i Grenland sammen med arealplanene i kommunene. Bypakke Grenland inngår i handlingsprogrammet til ATP-Grenland.
Mer konsentrert arealutvikling er et svært viktig virkemiddel å nå målene i Bypakke Grenland.

I nasjonal transportplan presiseres det at «Arealutviklingen er et viktig premiss for å skape gode byer og må virke sammen med transportpolitikken. For å bremse trafikkveksten er det behov for bredt sammensatte og langsiktige tiltakspakker som er tilpasset det enkelte byområdet. Staten har forventninger til den kommunale og regionale planleggingen, og at det planlegges for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner.»

Det planlegges oppstart av revisjon av ATP-Grenland i 2024.

Spørsmål og svar om prosessen videre mot en fase 2

I juni 2023 vedtok politikerne i Skien, Porsgrunn og Siljan å forberede en Bypakke Grenland fase 2. Her har vi samlet de viktigste spørsmålene med svar om prosessen som nå pågår

 

1. Hvordan er prosessen mot en videreføring av Bypakke Grenland, fase 2?

Svar:

I en ny bypakke må følgende avklares:

• Finansiering – bomplasseringer, takst- og rabattsystem
• Portefølje – prosjekter som skal inngå

Inntekter og utgifter må være i balanse, og det skal dokumenteres at inntektene kan finansiere alle prosjektene i porteføljen.

 

Milepæler i prosessen: 

1. Utarbeidelse av faglig grunnlag for fase 2 – høsten 2023
2. Kvalitetssikring av det faglige grunnlaget i Statens vegvesen – 1.kvartal 2024
3. Lokalpolitisk behandling i kommunene og fylkeskommunen – 2. kvartal 2024
4. Ekstern kvalitetssikring og forberedelse av proposisjonen til Stortinget – høst 2024/vår 2025
5. Stortingsvedtak – medio 2025
6. Oppstart av fase 2 – 2026

 

2. Hvis det blir ny bypakke fase 2 må bommene “skrus av” en periode.. Hvor lenge kjører vi uten å betale i bom i påventa av ny bypakke?

Svar:

I 1.kvartal 2025 vil bommene «skrus av» (ikke fjernes). Det skyldes at vi har tatt inn det Stortinget gjennom vedtak har åpnet for. Det ligger an til at det vil bli noen måneder uten bom. Planen var tidligere å få til en sømløs overgang mellom fase 1 og 2. Det er ikke lenger mulig. Målet nå er at oppholdet blir minst mulig. Så snart som mulig etter at fase 2 er behandlet i Stortinget vår/sommer 2025 kan innkrevingen fortsette.

Du kan lese mer om bomtakter for fase 2 her

3. Kan kommunene bestemme selv hvor bommene skal plasseres?

Svar:

Staten stiller krav til hvordan en bypakke skal utformes. Ivaretas statens vilkår kan partene lokalt beslutte innhold og plassering av bommer. For fase 2 har kommunene og fylkeskommunen vedtatt at dagens bomsystem og bomplasseringer legges til grunn, med mulighet for å gjøre mindre justeringer. Det er Stortinget som til slutt vedtar rammer for ny bypakke. Dette skjer etter lokalpolitisk behandling og ekstern kvalitetssikring.

4. Kommer det nye bommer hvis bypakka skal videreføres med fase 2?

Svar:

Bypakke fase 2 vil i hovedsak fortsette med samme bomsystem og bomplasseringer som i fase 1. For å utjevne forskjeller i Skien vurderes det et nytt bomsnitt i Skien øst.  Lokale vedtak våren 2024 vil avklare en slik løsning.

5. Øker takstene på bompasseringer med ny bypakke?

Svar:

Vedtakene i juni 2023 la en forutsetning om at bompengetakstene skal være på «dagens nivå». Vedtaket tok ikke stilling til om takstene skulle prisjusteres. Det vil avklares i lokalpolitisk sak våren 2024. En takstøkning ut over å kompensere for prisvekst er ikke aktuell. Bomtaksten i fase 1 har ikke vært prisjustert. Det innebærer at takstene i realiteten reduseres med 30% fra oppstart av fase 1 i oktober 2016 til i dag. Det foreslås at takstene i fase 2 reguleres i takt med årlig prisstigning (konsumprisindeksen).

6. Hva skjedde med ny riksveg 36 i Bypakke Grenland?

Svar:

Rv. 36 gjennom Grenland ble av staten i konseptvalgutredningen (KVU) for Grenland i 2010 foreslått bygget i flere faser. Rv. 36 Skyggestein-Skjelbredstrand ble bygget i Bypakke Grenland fase 1. I byutredningen for Grenland (2018) ble de resterende delstrekningene på rv. 36 i KVU Grenland foreslått samlet i en fase. Statens vegvesen varslet planoppstart av prosjektet rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein i desember 2020. Ny rv. 36 var prioritert for oppstart i 1.periode i NTP 2022-2033 med 2,9 mrd (2022 kr) i statlige bidrag. Rv.36–prosjektet var forutsatt fullfinansiert med bompenger (47%) fra Bypakke Grenland, siden det ikke er trafikkgrunnlag til finansering av ny rv. 36 som enkeltstående bompengeprosjekt.

I 2022 ble det satt i gang et arbeid med en bypakke som inkluderte rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein. Dette arbeidet ble avsluttet i forbindelse med den lokalpolitiske behandlingen av planprogrammet for rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein våren 2023. Da var det ikke lenger lokalpolitisk enighet om det videre arbeidet, og Statens vegvesen besluttet å sette planleggingen av prosjektet på pause inntil det på nytt blir prioritert gjennom NTP.

Med dette som utgangspunkt vedtok partene i Bypakke Grenland i juni 2023 å jobbe for å få på plass en fase 2 av Bypakke Grenland, uten rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein. Fase 2 inneholder enklere grep som kan gjøres med det eksisterende veinettet for å skape en bedre trafikkavvikling. Bypakke fase 2 ble vedtatt lokalt før sommeren 2024.

Ny rv. 36 er nå ikke prioritert i  gjeldende NTP 2025-2036, men strekningen ligger i en utviklingsportefølje. Det betyr at det er ikke rom for å realisere prosjektet i tolvårsperioden. Det vil likevel kunne være aktivitet på strekningene i perioden. Eksempelvis kan det være aktuelt å løse noen av utfordringene ved vurdering av rimeligere løsninger, bruk av ny teknologi, eller forsterket drift og vedlikehold.

7. Hvorfor kan ikke riksveg 36 bygges som et vanlig bomfinansiert prosjekt, utenom bypakka?

Svar:

En ny riksveg 36 kan ikke finansieres som eget bompengeprosjekt. Trafikk- og inntekstgrunnlaget blir for lavt på den nye vegen. Ved plassering av bomstasjoner for en separat innkreving av ny rv. 36 innenfor byområdet ville svært mange bilister bruke det øvrig vegnett for å unngå bompengebelastningen. Inntektene i bomstasjonene på rv. 36 ville da blitt så lave at vegen ikke lot seg finansiere.

 

8. Får Skien nytt togstopp i fjellet ved Landmannstorget med ny bypakke?

Svar:

Tog og jernbane er statlig infrastruktur som finansieres av staten, gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Et av satsingsområdene i NTP er byvekstavtaler, som er forpliktende avtaler mellom et byområde og staten om areal- og transportutvikling. I byvekstavtalene er det satt av egne statlige midler til knutepunktutvikling på jernbane, som vil kunne bidra til å finansiere Togstopp Skien.

Grenland er blant de byområdene i Norge som kan forhandle om en slik avtale. Det må foreligge et stortingsvedtak av fase 2 før Grenland kan forvente å få invitasjon til å forhandle om en langsiktig byvekstavtale.

9. Kan bypakka finansiere bybane i Grenland?

Svar:

Bypakke Grenland fase kan ikke benyttes til drift av kollektivtransport, verken buss eller bane.  Bompenger kan ikke brukes til investeringer og drift av jernbane. Det er i en byvekstavtale at byområdet kan forhandle om statlige bidrag til dette formålet.

10. Blir det bom i Siljan?

Svar:

I foreslått portefølje er ny omkjøringsvei ved Holtesletta ikke prioritert. Et antennepunkt i Siljan er kun aktuelt hvis dette veiprosjektet blir realisert. I forslag til bypakkas portefølje fase 2 er ikke denne strekningen lagt inn.

11. Er Bamble med i bypakka?

Svar:

Bamble kommune deltok ikke i fase 1 av bypakka, men har deltatt i Bystrategi Grenland-samarbeidet.  I juni 2023 sa Bamble kommune igjen nei til å bli med i fase 2 av bypakka.

Foto: Strategisk Ruteplan

12. Blir busstilbudet endret i Bamble når de står utenfor bypakke-samarbeidet?

Svar:

Ut over takstreduksjon og økt rutetilbud på rute M1 mottar Bamble i dag ikke belønningsmidler. Det er opp til politikerne hos partene i Bypakke Grenland om Bamble fortsatt skal motta disse midlene, eller om det økte rutetilbudet som betales av belønningsmidler i fremtiden skal endres som følge av at Bamble ikke deltar.