1. Hvorfor er riksveg 36 så viktig for Grenland?

Riksveg 36 er hovedaksen mellom E18 og E134 og en viktig transportåre for næringslivet og beboere i Grenlandsområdet og fylket. Samtidig har rv. 36 en sentral lokal funksjon i byområdet i Grenland. Rv.36 gjennom byområdet har lenge vært et prioritert tiltak i Grenland. Rv. 36 er forankret i en rekke statlige og lokale utredninger og planer, felles innspill til Nasjonal transportplan 2022-2033 og lokale vedtak om videreføring av Bypakke Grenland. Lokalt vil en ny rv. 36 kunne avlaste fv. 32, Porsgrunn sentrum og øvrig vegnett i bybåndet for biltrafikk, og gjøre det lettere å tilrettelegge for kollektiv, sykkel og gange. Ny rv. 36 skal gjøre det enklere for kommunene å få til ønsket byutvikling i byområdet.
I rapporten «Nærings- og nyttetransport og persontransport med bil» fra 2022 er næringslivet selv spurt om hva de oppfatter som hovedutfordringene i Grenland. Der fremheves flaskehalser i veisystemet og dårlig forbindelse mellom næringsområder og E18 som en av seks hovedutfordringer (se lenke).

https://bypakka.no/wp-content/uploads/2022/03/Temautredning-naeringstransport-og-persontransport-med-bil_7.03.2022.pdf

 

  1. Hvor mye, og hva slags trafikk går på riksveg 36 i dag?

I dag er trafikkmengden på de forskjellige delstrekningene (vegkart.no):

  • Skjelsvik – Øyekast: 10 000 -12 000 ÅDT
  • Øyekast– Vabakken: 10500 – 11 500 ÅDT
  • Vabakken – Gråtenmoen: 15 000 – 18 000 ÅDT
  • Gråtenmoen – Moflata: 15 000 – 17 000 ÅDT
  • Moflata – Skyggestein: 7000 – 8600 ÅDT

 

Trafikkberegninger viser at man kan regne med om lag 20% mer trafikk på rv.36 gjennom Porsgrunn og frem til Moflata mot 2050. Noe av veksten skyldes at vesentlig flere vil velge rv. 36 i stedet for fv. 32 når ny E18 er ferdig nedbetalt.

Hovedtyngden av trafikken på rv.36 er lokal. På rv. 36 er andelen gjennomgangstrafikk mellom under 10 og over 50 % avhengig av mengden av lokaltrafikk på den enkelte delstrekning. Det betyr at en betydelig del av gjennomgangstrafikk i Grenland ferdes på rv.36. Foreløpige beregninger viser også dette for alternative traseer av en ny rv. 36. Samtidig er mengden av lokal trafikk på delstrekningene forskjellig, slik at andelen av gjennomgangstrafikk varierer mellom delstrekningene. På strekningen Skyggestein- Larønningen/Rødmyr er total trafikkmengde lavere, slik at andelen gjennomgangstrafikk er relativ høy. På strekningen Larønningen/Rødmyr – E18 er total trafikkmengde vesentlig høyere, slik at andelen gjennomgangstrafikk blir lavere.

Reisestrømsanalysen viser gjennomgangsturer i Grenland ved å illustrere turer til og fra, gjennom og internt i Grenland i 2018. I området nord for Menstadbrua og ved kommunegrensa Skien-Porsgrunn er andelen gjennomgående turer beregnet til 7 prosent. Det tilsvarer 4800 turer. Disse beregningene omfatter all transport på tvers av bybåndet, både på rv. 36 og fv. 32 med bil, kollektivtransport, sykkel og gange.

Reisestrømmer til/fra (grønn), gjennom (grå) og internt i Grenland (rød). Turer per døgn i 2018

 

  1. Ny riksveg 36, Skjelsvikdalen-Skyggestein: Hvem bestemmer hvordan løsningen blir og hva som skal bygges? Kan staten overkjøre byområdet?

Løsningen for ny rv. 36 avklares gjennom planprosesser etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen planlegger vegen i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Valg av veglinjer, standard og kryss vedtas som regel i bystyrene under behandlingen av kommunedelplan. Konkret løsning vedtas i neste omgang i reguleringsplan, som også vedtas av bystyrene i Porsgrunn og Skien.  Det er helt avgjørende at partene kommer til lokal enighet og ikke fatter motstridende vedtak, ellers stopper planprosessen opp.

Staten forutsetter gjennom NTP 2022-2033 delvis bompengefinansiering for å realisere rv. 36-prosjektet.  Det vil derfor ikke være mulig å finansiere en løsning for ny rv. 36 som Porsgrunn og Skien kommuner ikke støtter, siden en realisering av prosjektet er avhengig av lokal tilslutning om bompenger.

Kommunene i Grenland og fylkeskommunen har bedt om at det legges fram grunnlag for en ny bypakke som inkluderer rv. 36 til lokalpolitisk behandling i 2022. Dette følges opp av partenes administrasjon. I en bypakke fase 2 foreslås det å legge inn en ramme til rv. 36 i tråd med totalsum avsatt i NTP 2022-2033. Innhold og finansieringsløsning for en ny bypakke skal vedtas lokalpolitisk før det fastsettes i et Stortingsvedtak.

Bygging av ny rv. 36 forutsetter derfor lokal enighet om en ny bypakke. Her har staten ikke mulighet til å overkjøre byområdet. Staten er avhengig av lokal enighet om både bompengeordning og prosjekter, inkludert ny rv. 36. Så lenge prosessen med høringen og behandlingen av planprogrammet for ny rv. 36 har stoppet opp, har man ikke den forutsigbarheten og lokale enigheten som kreves for å komme videre i prosessen med ny bypakke fase 2.

 

  1. Er det mulig å vedta en ny bypakke som inneholder rv.36 når prosjektet ikke er ferdig planlagt?

Siden planleggingen av ny rv. 36 er kommet kortere enn normalt for store vegprosjekter i bypakker, er det planlagt å legge opp til en 15-års proposisjon med to stortingsvedtak undervegs i prosessen. Stortingsvedtak for en oppdatert proposisjon må gjøres når kommunedelplaner og reguleringsplaner for rv. 36 er ferdig. Da foreligger mer kunnskap om kostnader og muligheter for en eventuell etappevis utbygging. Det må fattes nye lokale felles vedtak før det kan gjøres nytt stortingsvedtak.

 

  1. Er det mulig å få nullvekst i persontransport med bil når det skal bygges en ny riksveg 36?

Nullvekstmålet gjelder for hele avtaleområdet samlet, og avtaleområdet tilsvarer kommunene som er med i avtalen. Det er den totale sammensetningen av virkemidler i en byvekstavtale som avgjør om partene i samarbeidet i Grenland vil lykkes med å nå nullvekstmålet. Prosjektsammensetning og valg av bompengeordning i bypakka vil derfor påvirke måloppnåelse. Det samme gjelder politiske beslutninger knyttet til arealutvikling, parkeringspolitikk og andre tiltak som ikke inngår i bypakka. Muligheten til å nå nullvekstmålet vil også kunne styrkes gjennom en forsterket satsning på kollektiv, sykkel og gange gjennom friske byvekstavtalemidler.

Når det gjelder ny rv. 36 vil både valg av trasé, standard og kryss kunne ha betydning for framtidig vekst i persontransport med bil. Derfor skal man gjennom arbeidet med kommunedelplanen for rv. 36 se på hvordan de ulike løsningene påvirker nullvekstmålet. Det betyr at de ulike alternativene skal vurderes når det gjelder trafikkvekst, og sees i sammenheng med andre tiltak som vil gi mer bruk av kollektiv, sykkel og gange i byområdet.

Statens vegvesen er tydelige på at de vil utbedre vegen der de kan og bygge nytt der de må. Det er ikke er et mål i seg selv å bygge mer vegkapasitet.

 

  1. Hvorfor planlegges hele strekningen nå?

Det er viktig å planlegge hele strekningen fordi vegsystemet henger sammen. Gjøres det endringer et sted i byområdet kan det få uheldige virkninger et helt annet sted. Utbygging av delstrekningene på ny rv. 36 som er vist i Konseptvalgutredning Grenland (KVU) fra 2010, kan gi fremkommelighetsproblemer på andre deler av vegen og utløse behov for økt standard og endret utforming. Dette ble ikke fanget opp i KVU-en.

I byutredningen (Byutredning Grenland) fra 2018, som erstatter kravet til revidering av KVU-en, omtales utredningsbehovet nærmere:

Det er også behov for en analyse av trafikale virkninger i Porsgrunn sentrum og Porsgrunnstunnelen. Utbygging av rv. 36 på vestsiden av elva vil endre trafikkstrømmer og påføre disse områdene økt belastning. Det må gjøres detaljerte vurderinger av trafikale effekter av dette (side 45 i Byutredning Grenland, 2018).

I tillegg til økt søkelys på investeringskostnader og samfunnsnyttige vegprosjekter medførte dette at Statens vegvesen ba Samferdselsdepartementet i 2020 om tillatelse til å utrede strekningen som en helhet. Samferdselsdepartementet har i brev, datert 17. juni 2020, godkjent å utrede også en optimalisert linje utenfor KVU-korridoren.

Når man nå setter i gang med kommunedelplan for rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein er det viktig å svare ut hele utredningsbehovet og ikke begrense analysene i Porsgrunn til sørsiden av elven. Nye kapasitetsberegninger underbygger dette. De viser at dagens trafikale utfordringer vil forsterkes betydelig selv om man legger nullvekst i personbiltransporten til grunn. I planprosessen skal det også gjøres analyser som viser hvilke konsekvenser ny rv. 36 får på omliggende vegnett i hele byområdet.

Det har lenge vært lokal enighet om at prosjektet rv. 36 Skjelsvikdalen–Skyggestein skal delfinansieres gjennom en ny bypakke, og den økonomiske rammen som er gitt fra Samferdselsdepartementet omfatter hele strekningen. Det er også dette som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033.

 

  1. Kan enkeltstrekninger tas ut av kommunedelplanen?

Dersom enkeltstrekninger tas ut av kommunedelplanen, får en ikke nok kunnskap om konsekvenser og muligheter til å lage et godt grunnlag for valg av løsning for rv.36. Det er lokalpolitikerne som skal vedta kommunedelplanen.

I kommunedelplanprosessen vil det også ses nærmere på muligheten for etappevis utbygging. Det betyr at man gjennom prosessen vil få ytterligere kunnskap om muligheter og konsekvenser av å ta ut eller skyve på utbyggingen av delstrekninger. Det foreligger per i dag ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å ta stilling til dette.

 

  1. Må hele strekningen fra E18 til Skyggestein bygges?

Det er for tidlig å slå fast hva som skal gjøres av tiltak på rv. 36 mellom E18 og Skyggestein, men Statens vegvesen er tydelige på at de vil utbedre vegen der de kan og bygge nytt der de må. Det kan også være aktuelt å beholde dagens løsninger på deler av strekningen. Kommunedelplanen vil undersøke alt dette nærmere i forbindelse med analysene av etappevis utbygging.

Hva som skal bygges avklares etter at nødvendige analysene er utført. Deretter gjør gjøres lokalpolitiske vedtak med påfølgende stortingsvedtak. Uten lokalpolitisk tilslutning og enighet blir det ikke bygget noe.

 

  1. Hvorfor er det viktig med framdrift i riksveg 36-prosjektet, og hvordan henger dette sammen med ny bypakke?

Rv.36 Skjelsvikdalen-Skyggestein er prioritert i Nasjonal Transportplan med 2,78 mrd. 2020-kroner i statlige bidrag. Alle regioner i Norge konkurrerer om å få med sine vegprosjekt i NTP. Regjeringen har signalisert behov for kutt i samferdselssektoren. Da økes konkurransen ytterligere. Stopper planleggingen av rv. 36 opp, er det en betydelig risiko for at rv.36 faller ut igjen av prioriteringslista. Da må byområdet betale hele prosjektet selv med bompenger, alternativt blir det ikke noe av.

Prosjektet rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein er i en tidlig planfase og det er derfor stor usikkerhet og begrenset kunnskap om mulige løsninger, virkninger og kostnader. Framdrift i planleggingen av prosjektet er en viktig forutsetning for at bystyrene skal kunne få et bredt og godt faglig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag når de skal ta stilling til valg av trasé og konkrete løsninger.

I Nasjonal transportplan 2022-2033 er ny rv. 36 forutsatt delvis bompengefinansiert med mulig oppstart i slutten av første seksårsperiode. En slik framdrift vil ikke være mulig å få til dersom planprosessen stopper opp eller forsinkes vesentlig på grunn av uenighet mellom partene i samarbeidet. Dette fordi det er behov for flere trinn med konkretisering av planleggingen før byggingen kan starte.

Rv. 36 er avhengig av både bompengemidler gjennom bypakka og de statlige bevilgningene i NTP. En stopp i planleggingen av prosjektet vil derfor også få konsekvenser for fremdriften i arbeidet med ny bypakke.  For å unngå at bommene tas ned er partene i samarbeidet enige om å jobbe for en sømløs overgang fra Bypakke Grenland fase 1 til neste fase. Dette vil ikke være mulig å få til hvis kommunedelplanen for rv. 36 stopper opp.

Videreføring av Bypakke Grenland er også en forutsetning for å kunne forhandle om ytterligere statlige midler gjennom en byvekstavtale. Staten har vært tydelige på at det ikke er aktuelt å forhandle om en byvekstavtale med Grenland før en langsiktig bypakke er vedtatt i Stortinget.

 

  1. Kan det tenkes at staten betaler hele prosjektet på riksveg 36?

Staten kommer ikke til å finansiere hele prosjektet rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein. I NTP 2022-2033 er det avsatt 2,78 mrd. 2020-kroner i statlige bidrag (53 % av totalsum) og det forutsettes at resten (47 %) finansieres av bompenger. Signaler fra regjeringen tilsier at det er behov for å kutte i samferdselssektoren, og det vil bli vurdert hvilke prosjekter det er mulig å kutte i eller skyve på.

 

  1. Hva er den vanligste måten å finansiere riksvegprosjekter på i dag? Hva skal til for å få statlige midler gjennom Nasjonal Transportplan?

Store riksvegprosjekter er som regel finansiert både med bompenger og en andel statlig finansiering. Sjansen for å få øremerkede statlige midler til prosjektet øker dersom det kan vises til lokal enighet, planfremdrift og at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

 

  1. Hvor høye bomtakster kan vi få i en ny bypakke hvis riksveg 36 skal være med?

I tråd med politiske signaler foreslår administrasjonen å prisjustere dagens bomtakster i en ny bypakke. Det legges opp til at tungbiler betaler dobbelt takst av lette kjøretøy, noe som er standard. Alle bomtakster skal vedtas lokalpolitisk før de fastsettes i et stortingsvedtak. Etter vedtatt stortingsproposisjon vil det ikke være mulig å øke takstene for å dekke eventuelle kostnadssprekker i rv. 36-prosjektet eller andre prosjekter i porteføljen. Det sikrer at økte kostnader i prosjektet ikke rammer bilistene. Hva som konkret bygges på strekningen mellom E18 og Skyggestein vil bli avklart i dialog mellom partene etter at løsningen for rv. 36 og eventuell etappevis utbygging er utredet.

 

  1. Hva er fordelen, og hva oppnår vi ved at riksveg 36 inngår i en bypakke?

Ny rv. 36 støtter opp under transportbehovet både for lokal trafikk og for nærings- og gjennomgangstrafikk. Vegen kan avlaste det lokale vegsystemet for biltrafikk og gjøre det enklere å tilrettelegge for ønsket byutvikling og alternative transportformer. Behov for utbygging av ny rv.36 for å løse lokale behov er forankret i en rekke statlige og lokale utredninger og planer og felles politiske vedtak om videreføring av Bypakke Grenland.

Foreløpige trafikkberegninger viser at det ikke er mulig å finansiere ny rv. 36 som et separat bompengeprosjekt utenfor bypakka. En realisering av prosjektet er avhengig av at det inngår i, og delvis bompengefinansieres, en ny bypakke. Dette henger sammen med at trafikk- og inntekstgrunnlaget blir for lavt på ny rv. 36. Det skyldes at folk vil velge å kjøre andre veger for å slippe unna den ekstra bompengebelastningen. Da lar ikke vegen seg finansiere med bompenger slik som NTP 2022-2033 forutsetter.

 

  1. Kan riksveg 36 finansieres separat som eget bompengeprosjekt?

Vegen kan ikke finansieres som eget bompengeprosjekt. Foreløpige trafikkberegninger viser at de fleste bilistene vil bruke øvrig vegnett ved en separat bompengefinansiering av rv. 36. Dette gjelder både for lokal- og gjennomgangstrafikken. Inntektene i bomstasjonene på rv. 36 vil da bli så lave at vegen ikke lar seg finansiere. Økt takst vi føre til ytterligere flytting av trafikk fra rv. 36 til øvrig vegnett, slik at det ikke blir mulig å finne en takst med et tilstrekkelig antall passeringer som kan finansiere prosjektet.

 

  1. Skal det bygges en firefelts motorvei over Porsgrunnselva?

Det foreligger per i dag ikke kunnskapsgrunnlag til å vurdere valg av løsning over Porsgrunnselva. I kommunedelplanen skal det utredes flere mulige standarder for strekningen:

  • Dagens tofeltsveg mellom Klevstrand og Bjørnstad.
  • Kapasitetssterk gate mellom Klevstrand og Bjørnstad med fartsgrense 60 km/t med fire felt.
  • Firefelts veg med fartsgrense 90 km/t fra Skjelsvikdalen til Skyggestein.

Ifølge Statens vegnormal (håndbok N100) tilsier trafikkmengden på deler av strekningen en enda høyere standard og hastighet på nasjonal hovedveg. Med bakgrunn i riksvegens plassering og funksjon i Grenland har Statens vegvesen imidlertid fått godkjent av Vegdirektoratet at det skal utredes hastighet på maksimalt 90 km/t (i stedet for 110 km/t) og at avstanden mellom kryss skal være minimum 1,5 km (i stedet for 5 km).

 

  1. Vil deler av ny riksveg 36 kunne bli en motorvei med en fartsgrense på 110 KMT?

Det er ikke aktuelt å bygge ny rv. 36 som en motorveg med fartsgrense 110 km/t. I kommunedelplanen vil det bli utredet alternativer med fartsgrense 60, 80 og 90 km/t, slik at maksimal hastighet kan bli 90 km/t.

Ifølge Statens vegnormal (håndbok N100) tilsier trafikkmengden på deler av strekningen en enda høyere standard og hastighet på nasjonal hovedveg. Med bakgrunn i riksvegens plassering og funksjon i Grenland har Statens vegvesen imidlertid fått godkjent av Vegdirektoratet at det skal utredes hastighet på maksimalt 90 km/t (i stedet for 110) og at avstanden mellom kryss skal være minimum 1,5 km (i stedet for 5 km).

 

  1. Kan gjennomgangstrafikken mellom E18 og Øvre Telemark gå over Herre/Vold i stedet for gjennom byområdet?

I dag er det lite gjennomgangstrafikk over Herre/Vold og lokaltrafikken er også relativt lav. En ny riksveg her, som kobler sammen E18 og Øvre Telemark vil ikke tiltrekke seg nok trafikk til å forsvare investeringene. En ny riksveg over Herre/Vold vil ha lite trafikk fordi den i begrenset grad kan brukes lokaltrafikken i Grenland. Det gir svært dårlig samfunnsøkonomisk nytte sammenlignet med en ny rv. 36 fra Skjelsvikdalen og sentrale deler av bybåndet. En ny veg over Herre/Vold vil også innebære en betydelig omveg for reisende nordover mot Larvik/Oslo. Dette er bakgrunnen for at en ny veg over Herre/Vold ikke er inkludert i bestillingen for ny rv. 36 fra Samferdselsdepartementet.

 

  1. Er en eventuell ny riksvegkryssing av elva noe nytt?

Det er riktig at elvekryssingen ikke ble omtalt i konseptvalgutredningen (KVU) for Grenland fra 2010, men dette er ikke noe nytt. I byutredningen fra 2018, som erstatter kravet til revidering av KVU-en, omtales ytterlige utredningsbehov:

Der er også behov for en analyse av trafikale virkninger i Porsgrunn sentrum og Porsgrunnstunnelen. Utbygging av rv. 36 på vestsiden av elva vil endre trafikkstrømmer og påføre disse områdene økt belastning. Det må gjøres detaljerte vurderinger av trafikale effekter av dette. (Side 45 i Byutredning Grenland)

Når arbeidet med ny kommunedelplan for Rv. 36 Skjelsvikdalen-Skyggestein settes i gang, er det derfor viktig å svare ut dette utredningsbehovet og ikke begrense analysene i Porsgrunn til sørsiden av elven. Nye kapasitetsberegninger underbygger dette behovet, og viser at dagens trafikale utfordringer vil forsterkes betydelig.

Det har lenge vært enighet om at prosjektet rv.36 Skjelsvikdalen–Skyggestein skal delfinansieres gjennom en ny bypakke, og økonomisk ramme, gitt fra Samferdselsdepartementet, omfatter hele strekningen. Det er også dette som er lagt til grunn i NTP 2022-2033.

 

  1. Hva skal til for at rv. 36 ikke skader viktige friluftslivsområder og tar god matjord?

I en kommunedelplan skal prosjektets konsekvenser for friluftsområder, kulturarv, jordbruk, naturmangfold og flere andre temaer utredes. Samtidig vurderes mulige løsninger som gir minst mulige inngrep. I tillegg forslås ulike typer avbøtende tiltak det er hensiktsmessig.

Konsekvensutredningen vil vise hvilke vegalternativer som gir minst og mest inngrep i friluftsområder, matjord og andre viktige tema. Hvilken vegløsning som til slutt blir valgt, er avhengig av mange ulike faktorer. Et helhetlig beslutningsgrunnlag legges frem for lokalpolitikken når de skal velge endelig løsning.

 

  1. Hva er planprogram og konsekvensutredning for ny rv.36?

Planprogrammet er «planen for planen» Den bestemmer hva som skal utredes i en konsekvensutredning (KU). Planprogrammet viser:

  • Formålet med prosjektet
  • Hvilke vegløsninger som skal utredes
  • Hvilke temaer som skal utredes
  • Planprosess, fremdrift og medvirkning
  • Planprogrammet bestemmer ikke løsninger

Forslag til planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn før det fastsettes i bystyrene i Porsgrunn og Skien. Innspill til planprogrammet sikrer at alle viktige forhold behandles i konsekvensutredningen.

I konsekvensutredningen kartlegges hvilke konsekvenser de ulike vegalternativene får for miljø, naturressurser, landskap, naturmangfold, kulturarv eller samfunn. Utredningen inneholder også en økonomisk analyse. Konsekvensanalysen skal danne grunnlag for å anbefale valg av løsning. Det gjør den ved å tydeliggjøre de ulike alternativenes konsekvenser, og vurdere ulike løsninger opp mot hverandre. Kunnskapen vi får gjennom en konsekvensutredning er et viktig beslutningsgrunnlag for lokalpolitikken når de skal vedta en kommunedelplan for ny rv. 36 med bla. veglinje, vegstandard og kryssplassering.