Hopp til innhold

Nullvekstmålet

Nullvekstmålet betyr at persontransporten med bil ikke skal øke, selv om Grenland vokser.

Når flere reiser, må veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Målet er lavere klimagassutslipp, mindre kø, luftforurensning og støy, bedre folkehelse og mer attraktive byer.

Hva betyr nullvekstmålet for Grenland?

Nullvekstmålet er et krav fra staten i belønningsavtaler og byvekstavtaler. Nullvekstmålet i Nasjonal transportplan er: «Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange».

Arealplanlegging er avgjørende for at flere i Grenland skal kunne erstatte bilen med en bussreise, sykkel eller å gå. Skal det være mulig å faktisk velge bort bilen når vi skal til jobb, skole eller butikk er det viktig å se på lokaliseringen og avstanden mellom næringsetableringer, offentlige tjenester og der vi bor.

Bypakke Grenlands prosjekter og holdningskapende arbeid er verktøy for å nå nullvekstmålet.

Ungdommer på Bysykkel over Herkulesbrua i SkienFoto: Fjuz Kommunikasjon/Bypakke Grenland

Et krav – og en forutsetning for statlige tilskudd

Både byvekstavtaler og belønningsavtaler har krav om måloppnåelse i tråd med nullvekstmålet.

Belønningsavtaler med staten har i perioden 2013 til 2025 bidratt med nærmere 900 millioner kroner i statlige tilskudd til Grenland, og finansierer tiltak knyttet til trafikksikkerhet, bysykler og ikke minst en stor andel av busstilbudet i Grenland.

Det er viktig å merke seg at det økte busstilbudet i Grenland finansieres av belønningsavtalen og ikke inntekter fra bommene. I 2026 mottar byområdet 100 millioner kroner.

Hvor står Grenland i dag?

Byindeksen for 2025 viser at trafikken er 1 prosent over nullvekstmålet.

Statens vilkår for tildelingene, er at Grenland når nullvekstmålet. I hvilken grad byområdet når nullvekstmålet måles i en byindeks. Denne måles som et snitt over de tre siste årene. Beregningen viser at trafikken for de tre siste årene ligger 1 prosent over referanseåret 2016. Dersom veksten i trafikk i årene framover blir på samme nivå som i dag vil fremkommeligheten i vegsystemet bli merkbart dårligere.

Ungdommer ombord på Farte i Skien

Foto: Per Stian Johnsen/Bypakke Grenland

Hva kan skje uten en bypakke?

Uten en ny bypakke vil trafikken i Grenland øke der det allerede er fremkommelighetsproblemer.

Trafikkberegninger viser at trafikken totalt i byområdet vil øke opp mot 20 prosent fram mot 2030 uten bommer i Grenland.

Den beregnede trafikkveksten vil gi lengre køer og dårligere framkommelighet for næringstransporten og kollektivtransporten. Økt trafikk gir også mer svevestøv, støy og klimagassutslipp.

Borgestadalleen, biler i kø

Foto: Dag Jenssen/Bypakke Grenland

Slik bidrar Bypakke Grenland til å nå nullvekstmålet

Beregninger viser at bomtaksten i fase 2 og innføring av elbiltakst i bomsystemet, er det virkemiddelet som har størst effekt på nullvekstmålet. Rabatten for elbil forutsettes fjernet når staten åpner for det, og det vil gi ytterligere trafikkreduksjon. Størst trafikkreduksjon oppnås i bompunktene, hvor trafikken halveres.

Den bompengefinansierte bypakka er imidlertid bare en del av en større virkemiddelpakke for å nå nullvekstmålet, og må suppleres med ytterligere virkemidler for å ikke øke personbiltrafikken.

Beregninger viser at ved helhetlig virkemiddelbruk, kombinert med mulige endringer i rammevilkårene, vil trafikkreduksjonen kunne bli så stor at det er mulig å oppnå nullvekst i personbiltrafikken i Grenland fram til 2030.