Nasjonal transportplan (NTP) og statlige føringer for Grenland

Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk og beskriver hvilke mål og prinsipper som legges til grunn fra regjeringen. NTP for perioden 2025-2036 ble lagt fram av regjeringen i mars 2024 og behandlet i Stortinget før sommeren Du kan lese mer om NTP her

illustrasjon: regjeringen.no

Nasjonale mål og føringer i Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036:

Regjeringens prioriteringer skal bidra til et fremtidsrettet transportsystem, der vi tar vare på det vi har, utbedrer og utnytter kapasiteten bedre der vi kan og bygger nytt der vi må.

Nullvekstmålet legges til grunn i byområdepolitikken: «Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange». Nullvekstmålet har flere hensikter og vil bidra til å oppfylle klimamål, bedre folkehelse, bedre framkommelighet og mer attraktive byer.

I NTP 2025-2036 trekkes det fram at en større del av innsatsen framover må rettes mot mindre investeringstiltak. Omdisponering av eksisterende vei- og gateareal til syklister og fotgjengere er eksempel på tiltak som anbefales vurdert før store investeringstiltak. Restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting rundt knutepunkter pekes på som kostnadseffektive tiltak med høy måloppnåelse.  Regjeringen ønsker også å styrke arbeidet med trafikksikkerhet inn i byvekstavtalene.

Nullvisjonen, vedtatt av Stortinget i 2002, har en visjon om ingen hardt skadde eller drepte i vegtrafikken. I Nasjonal transportplan for 2025–2036 framgår det at regjeringen ønsker å styrke innsatsen på trafikksikkerhet.

Viktige punkter i NTP

• Grenland er ett av 9 prioriterte byområder i Norge som kan få en byvekstavtale.
• Nullvekstmålet legges til grunn for belønningsavtaler og byvekstavtaler: «Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange».
• Byvekstavtalene skal bidra til bedre samordning i areal- og transportpolitikken, og er statens viktigste virkemiddel for å nå nullvekstmålet.
• De bompengefinansierte bypakkene inngår i byvekstavtalene. Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål.
• I byvekstavtalene forplikter staten, fylkeskommunene og kommunene seg til en felles innsats for å nå nullvekstmålet.
• Kommunal og regional arealplanlegging må sikre en effektiv arealbruk og tilstrekkelig boligbygging i tråd med nullvekstmålet. Kompakte byer og tettsteder bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling, reduserer transportbehovet og gjør det enklere å velge transportformer med lavere eller ingen utslipp.
• Et godt kollektivtilbud i og rundt byområdene avhenger av at det fylkeskommunale kollektivtilbudet og jernbanen virker godt sammen, og at dette igjen understøttes av det regionale utbyggingsmønsteret.
• Regjeringen vil fortsette satsingen på å utvikle et bedre kollektivtilbud og sammenhengende nett for gående og syklende, men en større del av innsatsen må dreies fra store prosjekter til mindre investeringstiltak, omdisponering av veiareal fra biltrafikk til sykkel og gange, og økt satsing på drift og vedlikehold som gjør det enklere og tryggere å sykle og gå året rundt.
• Lokale virkemidler som bompenger, redusert tilgang på parkeringsplasser og høyere parkeringskostnader gjør det mindre attraktivt å bruke bilen. Sammen med fortetting rundt kollektivknutepunkter og realisering av kompakte tettsteder er dette kostnadseffektive tiltak med måloppnåelse, som blir enda viktigere fremover.
• Bompengeinnkrevingen skal være innrettet på en hensiktsmessig måte for å nå nullvekstmålet.
• Økte bompengetakster for elbiler er et sterkt virkemiddel i å nå nullvekstmålet. I dag kan bompengetaksten for lette nullutslippsbiler settes til maksimalt 70 prosent av ordinær takst. På sikt åpnes det for å kunne øke taksten for nullutslippspersonbiler ut over dette taket.

Klikk deg tilbake til temaside om Bypakke Grenland fase 2 her 

Andre internasjonale og nasjonale mål og føringer

FN’s bærekraftsmål
Norge har sluttet seg til FNs 2030-agenda, og forpliktet seg til å fremme miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Som samfunnsutviklere, tjenesteytere og planmyndigheter, er fylkeskommunene og kommunene avgjørende for å lykkes med å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Parisavtalen
De nasjonale klima- og miljømålene gir rammer for planleggingen i fylkeskommuner og kommuner og er sentrale for at FNs bærekraftsmål skal nås. Gjennom Parisavtalen om klima har Norge forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, og med 90-95 prosent innen 2050.  NOU-rapporten Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, understreker viktigheten av at all planlegging må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn nesten uten utslipp i 2050. Dagens areal- og transportplanlegging påvirker både transportbehovet og hvor mye areal som bygges ned, og dermed også mulighetene for om Norge klarer å omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Naturavtalen
Norge har forpliktet seg til det globale rammeverket for naturmangfold (2022), som har som mål å stanse og reversere tapet av natur. I avtalen framgår det at naturen kan bevares, restaureres og brukes bærekraftig, samtidig som andre globale samfunnsmål nås, gjennom umiddelbar og samordnet innsats for å utløse gjennomgripende samfunnsendringer.

Naturavtalen omhandler også grønne og blå områder i urbane og tettbygde strøk, med mål om at arealenes størrelse, kvalitet og sammenheng må styrkes og sikres i byplanleggingen, for å sikre naturmangfold, livskvalitet og bidra til bærekraftige byer og økosystemer.

Nasjonal jordvernstrategi
Regjeringen skjerpet den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med et nytt mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 2000 dekar. Dette målet skal være nådd innen 2030. For å redusere klimagassutslippene fra nedbygging av areal, pekes det på i den oppdaterte jordvernstrategien (Prop. 212 S) at det verken bør bygges ut på myr, i skog eller på jordbruksarealer.

Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2023 – 2027
De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging samler regjeringens viktigste prioriteringer i arbeidet med å fremme en bærekraftig utvikling i tråd med FN-målene. Målene skal være grunnlaget for fylkeskommuners og kommuners planlegging.

I forventningene for perioden 2023-2027 pekes det på at Norge har utfordringer med å nå målene om reduserte klimagassutslipp, bevaring av naturmangfold, mindre ulikhet, ansvarlig forbruk og ressursbruk. I tillegg trekkes det fram utfordringer som følger av en aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft, samt behovet for klimatilpasning og styrket beredskap som følge av klimaendringene.

Folkehelsemeldingen

Meld.St. 15 (2022-2023) Folkehelsemelding – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjeller har fokus på at fylkeskommuner og kommuner i sin rolle som tjenesteutøver, planlegger, samfunnsutvikler og eier av eiendom, veier og virksomhet, har et ansvar for å fremme helsen i befolkningen og jevne ut sosiale helseforskjeller.

Statlige planretningslinjer
Nasjonale forventning til regional og kommunal planlegging konkretiseres gjennom statlige planretningslinjer, som er hjemlet i plan- og bygningsloven. Sammen med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, skal statlige planretningslinjer tydeliggjøre hvordan ulike mål, verdier og hensyn skal ivaretas og avveies i planleggingen. Statlige planretningslinjer skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging.