Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk og beskriver hvilke mål og prinsipper som legges til grunn fra regjeringen. NTP for perioden 2025-2036 ble lagt fram av regjeringen i mars 2024 og skal til stortinget før sommeren Du kan lese mer om NTP her

 

Illustrasjon av Nasjonal transportplan

illustrasjon: regjeringen.no

 

Nasjonale mål og føringer

 

  • I gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022-2033 og i forslag til ny NTP er Grenland ett av 9 prioriterte byområder i Norge som kan få en byvekstavtale.

 

  • Nullvekstmålet legges til grunn: «Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange». Nullvekstmålet har flere hensikter og vil bidra til å oppfylle klimamål, bedre folkehelse, bedre framkommelighet og mer attraktive byer.

 

  • De bompengefinansierte bypakkene inngår i byvekstavtalene. Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål.

 

  • Byvekstavtalene er langsiktige, og omfatter både vei-, kollektivtransport-, sykkel- og gange og arealtiltak.

 

  • Arealutviklingen er et viktig premiss for å skape gode byer og må virke sammen med transportpolitikken. For å bremse trafikkveksten er det behov for bredt sammensatte og langsiktige tiltakspakker som er tilpasset det enkelte byområdet.

 

  • Staten har forventninger til den kommunale og regionale planleggingen, og at det planlegges for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner.

 

Sykkelist foran rådhuset i Porsgrunn
Foto: Per Stian Johnsen / Bypakke Grenland

 

NTP og Grenland

Transportvirksomhetene har i ny NTP for perioden 2025-2036 anbefalt at byområdepolitikken videreføres og avtaleordninger videreutvikles, og Grenland er fortsatt et prioritert byområde. Transportvirksomhetene mener at det kritiske for å nå nullvekstmålet blir å ta vare på det vi har og utnytte eksisterende muligheter til det fulle, og anbefaler blant annet følgende:

 

  • Staten må fortsette satsningen på kollektiv, sykkel og gange gjennom byvekstavtaler og belønningsavtaler. I avtalene skapes samhandlingsarenaer der hensikten er nettopp å kunne håndtere endrede forutsetninger gjennom felles styring av porteføljene med tiltak og virkemidler. Dette er nødvendig for å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy og bidra til attraktiv by og stedsutvikling. For å nå Norges klima- og miljømål må vi lykkes i byene.

 

  • Restriktive tiltak og effektiv arealutnyttelse blir enda viktigere for å oppnå nullvekstmålet. Det vil ikke være tilstrekkelig å påvirke reisevaner med attraktive kollektivtilbud hvis ikke lokaliseringen av fremtidige boliger og arbeidsplasser støtter byområdenes målsetninger. Den trafikkregulerende effekten av tids- og miljødifferensierte bompenger, parkeringspolitikk, prioritering av arealer til kollektiv, gående og syklende er viktig for å skape et konkurransedyktig alternativ til personbilen. Det er behov for å redusere bruksfordeler for nullutslippsbiler for å nå nullvekstmålet.

 

  • Vi må i større grad vurdere mindre tiltak fremfor store utbygginger. Byområdene og transportvirksomhetene må se etter enklere løsninger som utnytter eksisterende infrastruktur på en bedre måte, for å fortsatt kunne holde nullvekstmålet innenfor et trangere handlingsrom.

 

  • Vi må bli enda bedre på å vurdere måloppnåelse og effekt i de prioriteringene som gjøres. I dag kan administrative og økonomiske detaljer knyttet til avtalene ta for stor plass i diskusjonene i byområdene. Transportvirksomhetene foreslår forenklinger, spesielt innen finansieringsstruktur, som vil gi bedre rammer for å diskutere virkemidler fremfor styring og kontroll av den enkelte tilskuddspost. Tilskudd til reduserte billettpriser opphører som egen tilskuddsordning og legges inn i belønningsmidlene

 

  • Tydeligere oppfølging av byvekstavtaler slik at arealutvikling skjer kompakt og at finansiering og prising av kollektivtransporten optimaliseres.

 

  • Økt samhandling med statlig arealutvikling og utbygging av statlig infrastruktur er viktig for å nå nullvekstmålet. Plassering av større statlige virksomheter og statlige utbyggingsprosjekter på vei og jernbane har innvirkning på nullvekstmålet og oppfylling av avtalene, og må derfor ses i sammenheng i større grad enn i dag.

 

Klikk deg tilbake til temaside om Bypakke Grenland fase 2 her