Å bygge og oppgradere veier og kollektivtransporten sammen med tiltak for å bedre forholdene for gående og syklende koster mange milliarder kroner. Stortinget har bestemt at bompenger skal brukes for å være med å finansiere bygging og oppgradering av veiene mellom byene våre og for å finansiere vei-, kollektiv- og sykkelsatsing i selve byområdene.

Alternativene til bompengeinnkreving er ikke mange. Det kan bygges færre veier eller at staten må øke bevillingene til vei på bekostning av andre samfunnsgoder, eller at man øker skattene og avgiftene på andre måter enn ved bominnkreving.

Bommene i Bypakke Grenland fase 1 skal stå i maksimalt 10 år fra oppstarten av bypakka, altså senest til og med 2025.

Lette kjøretøy: 17 kr utenom rushtid, 23 kr i rushtid.
Tunge kjøretøy: 27 kr utenom rushtid, 38 kr i rushtid.

Rushtid er definert som kl. 07.00-09.00 og 15.00-17.00 mandag til fredag, unntatt offentlige fri- og helgedager.

Om man har Auto-PASS-avtale gjelder i tillegg følgende rabatter:
- 20 % rabatt
- Det betales for kun én bompassering per time uansett hvor mange bommer du kjører gjennom (uten brikke betaler du for hver enkelt passering). (Timesregel)
- Alle kjøretøy betaler for maksimum 60 betalte bompasseringer per måned, utover dette kjører man gratis (Månedstak)
- Elbiler og Hydrogenbiler med HY-skilt kjører gratis (må registreres hos bombrikkeselskapet)
- Forflytningshemmede med handikapbevis kjører gratis (handikapbeviset må registreres hos bombrikkeselskapet. Se nærmere informasjon ovenfor).

Har du spørsmål om bombrikke kan du kontakte en AutoPASS-utsteder. Det er flere ulike utstedere av brikker i Norge, og du får de samme fordelene og rabattene i Bypakke Grenland uansett hvilken du velger.
Har du spørsmål om bombrikke kan du kontakte en AutoPASS-utsteder. Det er flere ulike utstedere av brikker i Norge, og du får de samme fordelene og rabattene i Bypakke Grenland uansett hvilken du velger.
Her finner du de ulike utstederne:
https://www.autopass.no/no/kunde/rabatt-med-brikke/

Totalt er det utplassert 13 innkrevingspunkter (antennepunkter) i Grenland. Det er Stortinget i tråd med forslag fra regjeringen som har vedtatt plassering og innretning på bompunktene.

Det er bare innkreving i én retning, i hovedsak fra sør til nord.

Det kommer ikke flere innkrevingspunkter i Grenland i Bypakke Grenland fase 1.

I fase 1 av Bypakke Grenland ble bommene plassert etter trafikkanalyser og beregninger utført av Statens vegvesen. Innkrevingspunktene er plassert der det er mye trafikk, og på steder hvor man uten for store kostnader kan forhindre snikkjøring. I deler av bybåndet som nord øst i Skien er vegnettet så finmasket og trafikkstrømmene i den enkelte vei relativt liten. Etablering av innkrevingspunkter i slike områder ville ha blitt svært kostbart og ineffektivt.
I 2021 ble det gjort en evaluering av bomsystemet i Grenland for å kartlegge fordelingsvirkninger og konsekvenser. Resultatet er innspill til den videre utvikling av bomsystemet.
Hvorfor er løsningen nå aktuell?
I forbindelse med utforming av dagens bomsystem ble et snitt nord øst i Skien vurdert. Konklusjonen den gangen var at vegnettet var for finmasket og trafikkstrømmene for små til å kunne anbefale et bomsnitt. Vurdering var at en slik løsning ville blitt for kostbart og ineffektiv. I ettertid har teknologisk utvikling bidratt til at kostnader knyttet til innkreving og etablering for nye bomstasjoner har gått betydelig ned og at de er mindre omfangsrike. Dette er forhold som bidrar til at vurderingene i 2024 blir noe annerledes. Snittet som nå foreslås er plassert nærmere sentrum og fanger opp mer trafikk enn det som ble sett på i utforming av bomsnitt fase 1.

Bomstasjonene er helautomatiske. Passeringene registreres automatisk. Betaling skjer enten ved at du får tilsendt faktura eller via elektronisk brikke i bilen. Det siste er mest effektivt, både for bilisten (rabattordninger) og bomselskapet (lavere driftskostnader).

Enkelte av antennepunktene går over hele veien, og dekker også gang- og sykkelvei. Dette er ikke for å kreve inn penger begge veier, men for å sikre at ingen kjører til fare for sikkerheten på gang- og sykkelveier.