Det vi får igjen er bedre framkommelighet for næringstrafikken, et attraktivt kollektivtilbud, tryggere og bedre framkommelighet for syklende og gående, større trafikksikkerhet og et bedre miljø.
-En gledens dag for Grenland og Telemark , sa stortingspolitikerne da Bypakke Grenland ble vedtatt i juni 2015. Dette er fordi de har et brennende ønske om å skape fremtidens attraktive Grenland. Ingen er glade i bompenger. Men ingen regioner har til nå fått til et slikt løft som bypakka innebærer uten at bompenger har vært en del av finansieringen. Bypakka er et spleiselag vi ikke kommer unna hvis vi ønsker å utvikle regionens infrastruktur videre.
13 automatiske bomstasjoner skal plasseres i Skien og Porsgrunn. Hvor disse skal stå har vært gjenstand for en utredning hvor flere forhold spiller inn.
Men først: Det er overordnet viktig å vite hvorfor også Grenland tar i bruk bompengefinansiering.
Gjennom prosjektet Framtidens byer inngikk Skien og Porsgrunn i et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene.
Disse byene utgjør i dag de byområdene i Norge som nå også kan forhandle om en bymiljøavtale med staten. En slik avtale er viktig for å få større økonomisk bidrag fra staten til utvikling av transportsystemet i Grenland i framtiden.
Dette krever av vi bidrar i den nasjonale dugnaden hvor målet er nullvekst i personbiltrafikken.
Plasseringene av antennepunktene er foreslått av Statens vegvesen i samarbeid med partene i bystrategisamarbeidet i Grenland. Det er gjort omfattende trafikkanalyser og beregninger i denne prosessen. Det faglige beslutningsgrunnlaget er så lokalpolitisk behandlet og deretter kvalitetssikret av samferdselsdepartementet før endelig vedtak i Stortinget.
Utforming av bomsystemet følger noen klare prinsipp. Det betyr at det etableres såkalte «tette bomsnitt» for å unngå uheldige endringer i trafikkmønsteret: Det er tatt utgangspunkt i 3 snitt med mye trafikk og så få innkrevingspunkter som mulig. Det ene snittet tar for eksempel utgangspunkt i kommunegrensa på østsiden av elva, men ligger lengre nord på vestsiden.
Det er langt opp til at områder med godt kollektivtilbud må passere bommer for å komme til eget bysenter, slik det er for delområder i Porsgrunn (syd for Stridsklevområdet) og Skien (Gulset).
Bomsnitt er plassert på steder som ikke krever mange antennepunkt og stenging av veger. Innkrevingssystemet skal koste minst mulig i etablering og drift.
Mange har spurt om hvorfor det ikke er bommer i områdene øst og nord for Skien sentrum. Her er imidlertid veisystemet svært finmasket og antall mulige omkjøringsveger mange. I tillegg er trafikkstrømmene i utgangspunktet relativt små. Et innkrevingssystem i denne delen av byen vil kreve svært mange antennepunkt med dårlig inntjening.
Alternativet til mange antennepunkt er å stenge lokalveier med bom. Dette har vi prøvd å unngå fordi det får store uheldige konsekvenser for bevegelsesmønsteret i et lokalmiljø. Det er lagt opp til at fire veier stenges med bom.
Tre betalingspunkter ble som del av stortingsbehandlingen fjernet fra det lokalpolitisk vedtatte bomsystemet: Fylkesvei 353 ved Vold, riksvei 36 ved Brekkasvingene, og riksvei 354 ved Breviksbrua. Stortingsproposisjonen la til grunn at det ikke vil oppstå vesentlig trafikklekkasje. Utviklingen på disse vegene vil derfor følges. Dersom det viser seg at det oppstår trafikklekkasje må situasjonen vurderes.
-En robust bypakke, sa samferdselsminister Ketil Solvik Olsen da den ble vedtatt sommeren 2015.
Det skal brukes 2,67 milliarder på Bypakke Grenland for utbygging og finansiering av fase1. Mye av arbeidet er allerede i gang. Og om kort tid settes spaden i jorda for ny trafikkløsning ved Lilleelvkrysset – den største flaskehalsen i Grenland.
(Foto: Per Arne Rennestraum, Varden)